Sagveien 23C, 0459 Oslo
Nýlendugata 6, 101 Reykjavík
Seier i to åpne arkitektkonkurranser i 2003, ble startskuddet for APRIL arkitekter. Referanseprosjektene spenner vidt, både hva gjelder tematikk og skala. APRIL har både private og offentlige oppdragsgivere, og samarbeider ofte i tverrfaglige team. De fleste av prosjektene våre er i Norge, men vi jobber også i andre land, spesielt på Island, hvor vi siden 2020 også har hatt fotfeste.
Vi bidrar med vår kompetanse på et mangfold områder, skalaer og stadier i den stadige transformasjon av omgivelsene. Mangeårig utforskende - og innimellom premierte - deltakelse i konkurranser og parallelloppdrag, muliggjør innovativ praksis innen urbanisme og boligutvikling. Vi engasjerer vi oss også gjennom mindre mulighetsstudier, interiører, forskning, kartlegging og aktiv deltakelse i samfunnsdebatten.
Vi ser på utstrakt bevaring av eksisterende strukturer som en naturlig del av designprosessen.
Å gjenkjenne og gjenbruke det som allerede finnes og er av verdi - lite og stort - er et prinsipp som berører både miljø, økonomi og kulturhistorie. Våre prosjekter inngår i en større kontekst i tid og sted - det handler om å dikte videre.
Flere av APRILs realiserte byboligprosjekter er inkludert i eksempelsamlinger som «Gode boliger - for alle» (NAL 2013), og «Livskraftige urbane bomiljø» (Akershus Fylkeskommune, 2016).
APRIL har erfaring fra samtlige faser innen prosjektering og planlegging og sentral godkjenning i tiltaksklasse 3.
Jeg velger meg APRIL!
I den det gamle faller;
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,--
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.
Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!
Bjørnstjerne Bjørnson, 1869
Kathrine Lagethon Lunøe
Simon Scharnweber
Siyin Pang
Lene Marie Grennes
Gunnar Aasen Rogne
Giambattista Zaccariotto
Laufey Sigurðardóttir
Kristin Pedersen
Hans Kristian Moen
Olav Fergus Kvalnes
Borghildur Indriðadóttir
Leena Marjamaa
Astrid Haram
Arne Vidar Hegni
Wenche Andreassen
Daniel Ferdman
Christa Hellesøe-Jensen
Sagveien 23C, 0459 Oslo
Nýlendugata 6, 101 Reykjavík
Norway: +47 922 88 546 / +47 97531 794 /
Iceland: +354 6807077
post@aprilarkitekter.no
910 279 009
La den stå! Kronikk av Kjersti Hembre og Hanne Sophie Claussen. Ill.: Støtteaksjon for å bevare Y-blokka. Visualisert av Donatas Grinius, i samarbeid med APRIL
En artikkel om sammenhengen mellom epidemier og design av de bebygde omgivelser, av Arna Mathiesen.
Hanne Sophie Claussen og Kjersti Hembre nominerte som årets stemme for 5 års arbeid mot riving av Y-blokka
APRILs bok Scarcity in Excess i godt selskap som utvalgt litteratur på Arkitektmuseets utstilling, i forbindelse med Oslo arkitekturtriennale, som handlet om nedvekst (degrowth)
Vår installasjon, om den varme kildes plass i islandsk urban debattkultur, var plassert i hjertet av utstillingen og fungerte som et samlingspunkt og auditorium for forelesninger i rommet - midt blant installasjoner om urbane fenomener over hele kloden.
APRILs 73 selvbyggerboliger i Stavanger brukt som forbildeprosjekt i Norske Arkitekters Landsforbunds 'Gode Boliger for Alle'.
APRILs Jåtten Øst er representert i en eksempelsamling fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus/ Akershus fylkeskommune om livskraftige urbane bomiljø.
En bestillingsartikkel: Arna Mathiesen skrev 'I wish you were there' s. 9-14
'Design as a tool to make a better world', en bestillingsartikkel av Arna Mathiesen i en publisering med fokus på islandsk arkitektur s. 40
Et radio intervju på Islands statskanal om forming av de bebygde omgivelser og det grønne skiftet
APRILs Arna Mathiesen var hovedredaktør til en bok om de bebygde omgivelser i hovedstadsområdet Reykjavik, Island, i forbindelse med finanskrisen i 2008. Arna skrev introdusksjonen og flere artikler i boka som ble publisert for det internasjonale marked av Actar forlag (Barcelona/New York).
´Å dyrke sin hage´, et intervju med APRIL Arkitekter
Tillatelse til tiltak
APRIL er ansvarlig søker og ansvarlig prosjekterende for ombygging av boenhet i en firemannsbolig på Bøler
Akranes, Island
APRIL prekvalifisert til en stor byutviklings og idèkonkurranse på Akranes, den største byen på vest Island, i samarbeid med Svavarsson Design Lab
Del av APRIL koronafast på Island!
Arna er koronafast på Island da grenser er stengte. Vi håper dette kan bli til nytte allikevel.
Kronikk: La den stå!
Kjersti Hembre og Hanne Sophie Claussen, Morgenbladet
En ny avisartikkel grunnet koronakrisen
Denne artikkelen publisert i Stunden (en islandsk avis) tar for seg sammenhengen mellom kriser og de bebyggede omgivelser, både fra et historisk perspektiv og i dag. Arna Mathiesen
Kjersti Hembre og Hanne Sophie Claussen, Dagsavisen
I regi av Støtteaksjon for å bevare Y-blokka. Kjersti i arrangementskomitèen
A new cabin in Iceland
Our first commision in Iceland was just put in use.
Kjersti intervjuet i artikkel om arbeidet for bevaring av Y-blokka i kulturmagasinet PLNTY
Kjersti holdt Pecha Kucha-innlegg om Y-blokk-aksjonen, sammen med Hanne Sophie Claussen
Slipp de kreative ideene løs!
En av APRILs Y-benker auksjoneres ut i regi av Støtteaksjon for å bevare Y-blokka. (Den landet hos Fortidsminneforeningen!)
Din Våte Drøm holder konsert for bevaring av Y-blokka. Appell ved Kjersti
Y-benken tegnet av APRIL arkitekter, utplassert i det offentlige rom
I regi av Støtteaksjon for bevaring av Y-blokka. Kjersti i arrangementskomiteen
Presentasjon i Os
I dag presenterte Arna Mathiesen APRIL's forslag for Steinneset i Os med full sal av publikum til stede
Løk for Strøk blir til stede i forbindelse med 'åpen gård'-arrangement på Geitmyra matkultursenter for barn, kl. 12-15.
Hele gjengen drar til Toscana og plukker oliven med Caroline Tarling og flere, og Arna gir foredrag på La Sapienza Universitetet i Roma, invitert ved Barbara Pizzo
Arna Mathiesen holder foredrag om boka Scarcity in Excess på arkitektskolen på Universitetet i Manchester
APRIL tar en studietur til København hvor de sykler rundt, Arna holder innlegg på Metropolis Laboratory
Utstilling av parallelloppdrag Vippetangen på DOGA. Presentasjonsforedrag v/ Kjersti
Innflytting første byggetrinn Spikerverket boliger
De første 40 leilighetene klare for innflytting. Bygg F og G er de første to bygninger av totalt fem som skal romme tilsammen 156 boliger
Vår artikkel i spesialutgave om Scarcity in Architecture in an age of Depleting Resources
Levert konkurranse om utvikling av det tidligere flyplassområdet
A Grant from HERA!
Today we got huge news. Since last year we have, together with a great team led by Jeremy Till, been working on a research grant application. This is a collaboration between three universities: Westminster University, The Technical University in Vienna and The Oslo School of Architecture, for who APRIL is working on this project. To get to the point, today HERA (Humanities in the European Research Area) announced that the team will get the grant. The name of the project is SCIBE; Scarcity and Creativity in the Built Environment.
Levert forslag til boliger for vanskeligstilte i Stord kommune - lukket konkurranse
APRIL arkitekter as er besøkskontor for AHO i kurs om profesjonskunnskap
Prosjekt for takhage var et bidrag i entreprenør-konkurranse om ny lagerhall på Kneppeskjærutstikkeren. Man skaper assosiasjoner til det opprinnelige naturgitte landskapet ved å lage et frodig tak og bringer derved liv til hallen.
Prosjekt for takhage var et bidrag i entreprenør-konkurranse om ny lagerhall på Kneppeskjærutstikkeren. Man skaper assosiasjoner til det opprinnelige naturgitte landskapet ved å lage et frodig tak og bringer derved liv til hallen.
Sjursøya var opprinnelig en frodig, kupert øy på 106 mål. Havnevesenet kjøpte Sjursøya i 1920, den ble sprengt, planert og opparbeidet til bensin- og oljehavn. Den planlagte lagerhallen skal ligge der selve skjæret lå i sin tid. Lagerhalltaket på Kneppeskjærutstikkeren har potensial til å bringe nytt biomangfold inn i det sentrale havnebasseng og samtidig kommentere på havneområdets tilblivelse og gi assosiasjoner til det opprinnelige naturgitte landskap ved Bekkelaget.
Sydhavna ligger relativt sentralt i Oslos indre havnebasseng, men er i stor grad tenkt fysisk avlukket fra byen. Kneppeskjærutstikkeren planlegges som et utilgjengelig byområde, men er allikevel synlig for innbyggerne, fra sjøen og tilgrensende boområder på hhv. Ormøya/Nedre Bekkelaget og Bekkelagsskråningen. Naboer i Bekkelagsskråningen har god utsikt mot området og lagertaket blir her viktigste fasade; beboere på Ormøya ser frontfasaden mot fjorden. Fra Mosseveien er Kneppeskjærutstikkeren såvidt synlig for folk som farer forbi. Forøvrig vil folk i lystbåter og skip se bygningen fra forskjellige vinkler, fra ulik avstand og diverse høyder.
Prosjektet handler om å dra nytte av den avskjermede situasjonen som her skal skapes. Havna skal være utilgjengelig for alminnelig ferdsel, men kan tilgjengeliggjøres for dyrking av nyttevekster. Arealets størrelse og den sentrale, beskyttede beliggenhet gjør potensialet unikt. Lagerhallens tak kan betraktes som en økologisk ressurs. Her vil planter kunne få maksimal soleksponering, og i tillegg fred og ro for å vokse. Menneskelige aktiviteter vil foregå på et annet plan og livet på taket vil foregå usjenert. Det kan dermed skapes en levende, fargesterk takfasade som står i sterk kontrast til det asfalterte havneområdet. Takflatens framtoning vil endres i takt med årstiden. På nattetid vil bygningen bidra til å skape stemning i indre havnebasseng og lagerbygningen med nytteveksthage på taket vil kunne bli det sentrale landemerke i Sydhavna, både sett fra sjøen og fra Bekkelagsåsen.
Prosjektet tilfører en grønn rektangulær 'øy' som vil være i kontinuerlig endring, i takt med årstidene.
Prosjektets elementer
Nødvendige boder på taket foreslås utført i transparent materiale og vil da fungere som store lanterner i havnebassenget om natta. Det er illustrert fi re bokser i kanalplast (polykarbonat) containerstørrelse (bredde 2,3 m, lengde 11,6 m, høyde 2,45 m) plassert ut på taket, dels hengende ut over kanten. Boksene har ulike funksjoner: Redskapsbod, evt. drivhus og lagringsplass for stoler og bord ved takterrasse for ansatte lengst ut mot fjorden.
Man vet lite om hvilke planter som tåler en slik setting godt. Det anbefales fra faglig hold å satse på fl erårige planter, fortrinnsvis staudevekster, som krever et jordlag på ca. 15 - 30 cm. Eksempelvis: Lavendel, timian. oregano, gressløk, bergamottmynte. Malurt, nattlys, bergmynte, Flere av urtene brukes i medisiner. Større staudetyper og busker vil kreve 30 - 50 cm jord. Også tyttebær, Norges 'nasjonalbær',kan dyrkes her - i møtet mellom Oslo og fremmede havner. Større buskvekster og trær kan òg være aktuelle. En art små epletrær kan være egnet, likeledes svarthyll og rogn. Disse krever mer jord (50 - 80 cm) og må muligens forankres for å oppnå tilstrekkelig stabilitet. Evt. kan deler av arealet forbeholdes dyrking av juletrær, tuja e.l. Skal produksjonen bli vellykket kreves antakelig gartner fra april - oktober. Plantene krever vanning, luking og klipping.
Det etableres et mønster av 1,2 m brede stier - et kamuflasjeliknende bilde , som også definerer avgrensning av ulike bed for utplantning. Stiene gir adkomst til det 8 daa store arealets ulike deler for de som skal arbeide med hagen - I kantsonen møtes stiene i en joggeløype som går rundt det hele. Her kan prosjektet tilby unik rekreasjon for havnas ansatte.
20 transparente takluker 1,55 x 1,55 m (totalt 48 m2 flate) spres i et stramt raster utover takflaten. Når det er aktivitet inne i hallen vil lys sive opp og ut på taket.
Det bygges opp et drenslag og jordlag for plantevekster gjennomsnittlig behov beregnes til ca. 50 cm. Jordlaget og sekundærkonstruksjon for dette innpasset i det sjiktet hoveddragerne ligger i, slik at takprosjektet ikke medfører mer økning i høyden utover den økning av dragernes dimensjon som tilleggslasten medfører. For et vellykket resultat er det viktig å få til god drenering.
Lagerhallen slik den er beskrevet i NAV Arkitekters funksjonsbeskrivelse; hovedvolum 144 x 48 x 8,7 m, er nytteveksthagens plattform. Aksemål 6 m i begge retninger.
Hvorfor plante- og dyreliv i havna?
Et stykke landbruk i byen - en programmatisk lek? Kanskje, men mer enn det. Lagerskuret vil kunne være et pilotprosjekt for en bærekraftig idé om kobling av ulik virksomhet i havna. Variert vegetasjon og vann, både salt og ferskt, evt., kan tilsammen skape rikt miljø også for dyr, som insekter, meitemark, småfugl, måker, kråker og rovfugl. Et slikt mangfold vil være en kuriositet som kanskje særlig vil kunne oppleves av folk i båt. Det vil ikke medføre så stor merkostnad å dimensjonere lagerhallen for at noe kan gro - utnytte konstruksjonen til noe mer. Det handler om å gi byen noe tilbake - en input til den kollektive hukommelse om et opprinnelig landskap og et levende tak som, både visuelt men også i den forstand at byens befolkning vet at de vil kunne ha glede av det som vokser her (det produseres epler, jordbær, poteter, rips, tyttebær, urter f.eks.), blir en gave til byens innbyggere og tilreisende. Forskere vi har vært i kontakt med betviler at det kan gi stor økonomisk gevinst å dyrke på slike arealer, da naturlig mark har bedre forutsetninger, naturlig nok. Men konseptet vil kanskje kunne finansiere seg selv. Slik vil dette da kunne bli mer lønnsomt enn å anlegge en hage som kun skal se vakker ut.
Sjursøya var opprinnelig en frodig, kupert øy på 106 mål. Havnevesenet kjøpte Sjursøya i 1920, den ble sprengt, planert og opparbeidet til bensin- og oljehavn. Den planlagte lagerhallen skal ligge der selve skjæret lå i sin tid. Lagerhalltaket på Kneppeskjærutstikkeren har potensial til å bringe nytt biomangfold inn i det sentrale havnebasseng og samtidig kommentere på havneområdets tilblivelse og gi assosiasjoner til det opprinnelige naturgitte landskap ved Bekkelaget.
Sydhavna ligger relativt sentralt i Oslos indre havnebasseng, men er i stor grad tenkt fysisk avlukket fra byen. Kneppeskjærutstikkeren planlegges som et utilgjengelig byområde, men er allikevel synlig for innbyggerne, fra sjøen og tilgrensende boområder på hhv. Ormøya/Nedre Bekkelaget og Bekkelagsskråningen. Naboer i Bekkelagsskråningen har god utsikt mot området og lagertaket blir her viktigste fasade; beboere på Ormøya ser frontfasaden mot fjorden. Fra Mosseveien er Kneppeskjærutstikkeren såvidt synlig for folk som farer forbi. Forøvrig vil folk i lystbåter og skip se bygningen fra forskjellige vinkler, fra ulik avstand og diverse høyder.
Prosjektet handler om å dra nytte av den avskjermede situasjonen som her skal skapes. Havna skal være utilgjengelig for alminnelig ferdsel, men kan tilgjengeliggjøres for dyrking av nyttevekster. Arealets størrelse og den sentrale, beskyttede beliggenhet gjør potensialet unikt. Lagerhallens tak kan betraktes som en økologisk ressurs. Her vil planter kunne få maksimal soleksponering, og i tillegg fred og ro for å vokse. Menneskelige aktiviteter vil foregå på et annet plan og livet på taket vil foregå usjenert. Det kan dermed skapes en levende, fargesterk takfasade som står i sterk kontrast til det asfalterte havneområdet. Takflatens framtoning vil endres i takt med årstiden. På nattetid vil bygningen bidra til å skape stemning i indre havnebasseng og lagerbygningen med nytteveksthage på taket vil kunne bli det sentrale landemerke i Sydhavna, både sett fra sjøen og fra Bekkelagsåsen.
Prosjektet tilfører en grønn rektangulær 'øy' som vil være i kontinuerlig endring, i takt med årstidene.
Prosjektets elementer
Nødvendige boder på taket foreslås utført i transparent materiale og vil da fungere som store lanterner i havnebassenget om natta. Det er illustrert fi re bokser i kanalplast (polykarbonat) containerstørrelse (bredde 2,3 m, lengde 11,6 m, høyde 2,45 m) plassert ut på taket, dels hengende ut over kanten. Boksene har ulike funksjoner: Redskapsbod, evt. drivhus og lagringsplass for stoler og bord ved takterrasse for ansatte lengst ut mot fjorden.
Man vet lite om hvilke planter som tåler en slik setting godt. Det anbefales fra faglig hold å satse på fl erårige planter, fortrinnsvis staudevekster, som krever et jordlag på ca. 15 - 30 cm. Eksempelvis: Lavendel, timian. oregano, gressløk, bergamottmynte. Malurt, nattlys, bergmynte, Flere av urtene brukes i medisiner. Større staudetyper og busker vil kreve 30 - 50 cm jord. Også tyttebær, Norges 'nasjonalbær',kan dyrkes her - i møtet mellom Oslo og fremmede havner. Større buskvekster og trær kan òg være aktuelle. En art små epletrær kan være egnet, likeledes svarthyll og rogn. Disse krever mer jord (50 - 80 cm) og må muligens forankres for å oppnå tilstrekkelig stabilitet. Evt. kan deler av arealet forbeholdes dyrking av juletrær, tuja e.l. Skal produksjonen bli vellykket kreves antakelig gartner fra april - oktober. Plantene krever vanning, luking og klipping.
Det etableres et mønster av 1,2 m brede stier - et kamuflasjeliknende bilde , som også definerer avgrensning av ulike bed for utplantning. Stiene gir adkomst til det 8 daa store arealets ulike deler for de som skal arbeide med hagen - I kantsonen møtes stiene i en joggeløype som går rundt det hele. Her kan prosjektet tilby unik rekreasjon for havnas ansatte.
20 transparente takluker 1,55 x 1,55 m (totalt 48 m2 flate) spres i et stramt raster utover takflaten. Når det er aktivitet inne i hallen vil lys sive opp og ut på taket.
Det bygges opp et drenslag og jordlag for plantevekster gjennomsnittlig behov beregnes til ca. 50 cm. Jordlaget og sekundærkonstruksjon for dette innpasset i det sjiktet hoveddragerne ligger i, slik at takprosjektet ikke medfører mer økning i høyden utover den økning av dragernes dimensjon som tilleggslasten medfører. For et vellykket resultat er det viktig å få til god drenering.
Lagerhallen slik den er beskrevet i NAV Arkitekters funksjonsbeskrivelse; hovedvolum 144 x 48 x 8,7 m, er nytteveksthagens plattform. Aksemål 6 m i begge retninger.
Hvorfor plante- og dyreliv i havna?
Et stykke landbruk i byen - en programmatisk lek? Kanskje, men mer enn det. Lagerskuret vil kunne være et pilotprosjekt for en bærekraftig idé om kobling av ulik virksomhet i havna. Variert vegetasjon og vann, både salt og ferskt, evt., kan tilsammen skape rikt miljø også for dyr, som insekter, meitemark, småfugl, måker, kråker og rovfugl. Et slikt mangfold vil være en kuriositet som kanskje særlig vil kunne oppleves av folk i båt. Det vil ikke medføre så stor merkostnad å dimensjonere lagerhallen for at noe kan gro - utnytte konstruksjonen til noe mer. Det handler om å gi byen noe tilbake - en input til den kollektive hukommelse om et opprinnelig landskap og et levende tak som, både visuelt men også i den forstand at byens befolkning vet at de vil kunne ha glede av det som vokser her (det produseres epler, jordbær, poteter, rips, tyttebær, urter f.eks.), blir en gave til byens innbyggere og tilreisende. Forskere vi har vært i kontakt med betviler at det kan gi stor økonomisk gevinst å dyrke på slike arealer, da naturlig mark har bedre forutsetninger, naturlig nok. Men konseptet vil kanskje kunne finansiere seg selv. Slik vil dette da kunne bli mer lønnsomt enn å anlegge en hage som kun skal se vakker ut.