Sagveien 23C, 0459 Oslo

Nýlendugata 6, 101 Reykjavík


Norway: +47 922 88 546 / +47 97531 794 /

Iceland: +354 6807077

post@aprilarkitekter.no

2017 – 2020 Frognerseterveien Les mer

Seier i to åpne arkitektkonkurranser i 2003, ble startskuddet for APRIL arkitekter. Referanseprosjektene spenner vidt, både hva gjelder tematikk og skala. APRIL har både private og offentlige oppdragsgivere, og samarbeider ofte i tverrfaglige team.


Kontoret er et registrert AS i Norge men jobber også i andre land, spesielt på Island hvor vi siden 2020 også har hatt fotfeste.

Les merLes mindre

Vi bidrar med vår kompetanse på et mangfold områder, skalaer og stadier i den stadige transformasjon av omgivelsene. Mangeårig utforskende - og innimellom premierte - deltakelse i konkurranser og parallelloppdrag, muliggjør innovativ praksis innen urbanisme og boligutvikling. Vi engasjerer vi oss også gjennom mindre mulighetsstudier, interiører, forskning, kartlegging og aktiv deltakelse i samfunnsdebatten.

Vi ser på utstrakt bevaring av eksisterende strukturer som en naturlig del av designprosessen.

Å gjenkjenne og gjenbruke det som allerede finnes og er av verdi - lite og stort - er et prinsipp som berører både miljø, økonomi og kulturhistorie. Våre prosjekter inngår i en større kontekst i tid og sted - det handler om å dikte videre.


Flere av APRILs realiserte byboligprosjekter er inkludert i eksempelsamlinger som «Gode boliger - for alle» (NAL 2013), og «Livskraftige urbane bomiljø» (Akershus Fylkeskommune, 2016).

 

APRIL har erfaring fra samtlige faser innen prosjektering og planlegging og sentral godkjenning i tiltaksklasse 3.



Jeg velger meg APRIL!


I den det gamle faller;

i den det ny får feste;

det volder litt rabalder,--

dog fred er ei det beste,

men at man noe vil.


Jeg velger meg april,

fordi den stormer, feier,

fordi den smiler, smelter,

fordi den evner eier,

fordi den krefter velter,-

i den blir somren til!


Bjørnstjerne Bjørnson, 1869

Ansatte

  • Tidligere medarbeidere
  • Kathrine Lagethon Lunøe

    Simon Scharnweber

    Siyin Pang

    Lene Marie Grennes

    Gunnar Aasen Rogne

    Giambattista Zaccariotto

    Laufey Sigurðardóttir

    Kristin Pedersen

    Hans Kristian Moen

    Olav Fergus Kvalnes

  • Borghildur Indriðadóttir

    Leena Marjamaa

    Astrid Haram

    Arne Vidar Hegni

    Wenche Andreassen

    Daniel Ferdman

    Christa Hellesøe-Jensen

Kontakt

  • Adresse

    Sagveien 23C, 0459 Oslo

    Nýlendugata 6, 101 Reykjavík


  • Telefon

    Norway: +47 922 88 546 / +47 97531 794 /

    Iceland: +354 6807077

  • E-post

    post@aprilarkitekter.no

  • Org.nr.

    910 279 009

Publisitet

  • 2020
  • 2019
  • 2017
  • 2016
  • 2015
  • 2014
  • 2013
  • 2012
  • 2009
  • 2008
  • 2007
  • 2006
  • 2005
  • 2004
  • 2003
  • 2020
    16.04
    Kronikk Morgenbladet

    La den stå! Kronikk av Kjersti Hembre og Hanne Sophie Claussen. Ill.: Støtteaksjon for å bevare Y-blokka. Visualisert av Donatas Grinius, i samarbeid med APRIL

  • 2020
    08.04
    Stundin magazine (Island)

    En artikkel om sammenhengen mellom epidemier og design av de bebygde omgivelser, av Arna Mathiesen.

  • 2017
    01.09
    Seoul Biennale of Architecture and Urbanism: Imminent Commons

    Vår installasjon, om den varme kildes plass i islandsk urban debattkultur, var plassert i hjertet av utstillingen og fungerte som et samlingspunkt og auditorium for forelesninger i rommet - midt blant installasjoner om urbane fenomener over hele kloden.

  • 2014
    27.10
    Radio RUV (Island)

    Et radio intervju på Islands statskanal om forming av de bebygde omgivelser og det grønne skiftet

  • 2014
    01.01
    Europan 12, Adaptable City
    Realization of Hothouse published, p.260-2
  • 2014
    01.01
    Scarcity in Excess - a book publication

    APRILs Arna Mathiesen var hovedredaktør til en bok om de bebygde omgivelser i hovedstadsområdet Reykjavik, Island, i forbindelse med finanskrisen i 2008. Arna skrev introdusksjonen og flere artikler i boka som ble publisert for det internasjonale marked av Actar forlag (Barcelona/New York).

  • 2009
    01.03
    RUM
    APRILS prosjekter i Norwegian Wood publisert i RUM, s. 86-87
  • 2008
    01.07
    Norwegian Wood (PDF) utstilling
    Utstillingen "Norwegian Wood - et laboratorium" ble utviklet i samarbeid mellom NAL, Ecobox og Nasjonalmuseet for Arkitektur. Utstillingen diskuterte hvorfor og hvordan man skal bygge miljøvennlig og innovativt i tre. APRIL's prosjekter var 2 av de 17 fremtidsrettede og miljøvennlige byggeprosjekter i tre som ble presentert. APRIL arkitekter samarbeidet med kurator Anne Marit Lunde og var ansvarlig for layout av det grafiske materialet for hele utstilling. I tillegg bidro de igjennom déarbeid for formidlingsprogram for barn om bærekraftig arkitektur i forbindelse med utstillingen.
  • 2008
    01.04
    PUU
    APRILS prosjekt på Jåtten Øst, Stavanger publisert, s.26-31
  • 2008
    01.01
    The Provincialists
    APRILS artikkel publisert i forbindelse med et kunstprosjekt: The Provincialists (essay s. 52-54). 'From the periphery, to the center and halfway back - between the urban and the provincial'. The Faroe Islands Art Museum. Faroe islands, Denmark. ISBN: 978-99918-987-4-2. Selection of essays.
  • 2007
    01.10
    Tidsskriftet Mamma
    'Hus med vinnerlodd' en artikkel om å bo på Jåtten Øst, Stavanger, s. 67-73
  • 2007
    01.07
    RUM
    APRIL i intervju, s. 84-87
  • 2007
    20.03
    Generation Europan
    APRILS vinnerutkast HOTHOUSE på utstilling: Generation Europan i Paris. http://www.smaq.net/2007/03/ausstellung-generation-europan-paris/?lang=en
  • 2007
    01.01
    Stemmer om Fjordbyen
    Kjersti Hembres artikkel 'Hallo Oslo Bystyre', med Bodil Reinhardsen og Anne Stine Reine, publisert i en artikkelsamling.
  • 2005
    30.05
    Parametro
    'Le architettrici' , intervju med APRIL, s. 60-61
  • 2004
    15.10
    20 UNDER 40 utstilling
    En utstilling om ung norsk arkitektur som presenterte 20 kontorer bemannet med arkitekter under 40 år. APRIL var presentert og fikk som en av tre deltakere en bestilling fra Nasjonalmuseet for å lage en installasjon som dro på vandreutstilling over hele Norge i de neste 4 årene.
  • 2004
    01.06
    Byggekunst
    Tidsskriftet var dedikert til en utstilling 20 under 40 hvor APRIL var representert. APRILS vinnerutkast for byplan på Vigeland publisert, s. 22-23.
  • 2004
    01.02
    Byggekunst
    Presentasjon av Hothouse s.47-49
  • 2004
    01.01
    Europan Norway
    Den norske Europan7 katalogen. APRIL kom på første plass på en av de tre Europan-tomtene i Norge.

Nyheter

  • 2021
  • 2020
  • 2019
  • 2018
  • 2017
  • 2016
  • 2015
  • 2014
  • 2013
  • 2012
  • 2010
  • 2009
  • 2008
  • 2007
  • 2006
  • 2005
  • 2004
  • 2003
  • 2002
  • 2001
  • 04.06

    Tillatelse til tiltak

    APRIL er ansvarlig søker og ansvarlig prosjekterende for ombygging av boenhet i en firemannsbolig på Bøler

  • 05.03

    Akranes, Island

    APRIL prekvalifisert til en stor byutviklings og idèkonkurranse på Akranes, den største byen på vest Island, i samarbeid med Svavarsson Design Lab

  • 20.04

    Del av APRIL koronafast på Island!

    Arna er koronafast på Island da grenser er stengte. Vi håper dette kan bli til nytte allikevel.

  • 16.04

    Kronikk: La den stå!

    Kjersti Hembre og Hanne Sophie Claussen, Morgenbladet



  • 08.04

    En ny avisartikkel grunnet koronakrisen

    Denne artikkelen publisert i Stunden (en islandsk avis) tar for seg sammenhengen mellom kriser og de bebyggede omgivelser, både fra et historisk perspektiv og i dag. Arna Mathiesen

  • 07.02
    Kronikk: Nytt regjeringskvartal - til hvilken pris?

    Kjersti Hembre og Hanne Sophie Claussen, Dagsavisen

  • 08.01
    Redd Y-blokken, statsminister!
    Åpent brev, publisert i Aftenposten, signert Elton, Claussen og Hembre
  • 02.01
    Protestmarsj for Y-blokka

    I regi av Støtteaksjon for å bevare Y-blokka. Kjersti i arrangementskomitèen

  • 20.12

    A new cabin in Iceland

    Our first commision in Iceland was just put in use.

  • 19.10
    Intervju om bevaring av Y-blokka

    Kjersti intervjuet i artikkel om arbeidet for bevaring av Y-blokka i kulturmagasinet PLNTY

  • 20.09
    Pecha Kucha på DogA

    Kjersti holdt Pecha Kucha-innlegg om Y-blokk-aksjonen, sammen med Hanne Sophie Claussen

  • 19.09
    IG-tillatelse gitt
    Igangsettingstillatelse nr. 5 for innredningsarbeider bevilget for Gamle Drammensvei 48
  • 17.09
    IG-tillatelse gitt
    Igangsettingstillatelse nr. 4 for tett bygg, heiser samt deler av tekniske fagbevilget for Gamle Drammensvein 48
  • 09.09

    Slipp de kreative ideene løs!

    Kronikk i Dagsavisen, Hanne Sophie Claussen og Kjersti Hembre
  • 04.09
    Y-benk auksjoneres ut

    En av APRILs Y-benker auksjoneres ut i regi av Støtteaksjon for å bevare Y-blokka. (Den landet hos Fortidsminneforeningen!)

  • 27.07
    Appell

    Din Våte Drøm holder konsert for bevaring av Y-blokka. Appell ved Kjersti

  • 21.05
    Y-benker på SALT

    Y-benken tegnet av APRIL arkitekter, utplassert i det offentlige rom

  • 24.10
    Folkeaksjon for Y-blokka

    I regi av Støtteaksjon for bevaring av Y-blokka. Kjersti i arrangementskomiteen

  • 03.09
    Nominasjon til Oslo bys arkitekturpris
    Spikerverket ble kandidat til Oslo bys arkitekturpris! : "I norsk sammenheng er Spikerverket i Nydalen noe sjeldent, der næring og bolig deler felles uteområder. Et godt eksempel på mixed-use innen arkitektur og urbanisme."
  • 23.07
    Vi fikk IG!
    Første igangsettingstillatelsen gitt på Gamle transformasjonsprosjektet i Drammensvei 48
  • 20.06
    Rammetillatelse
    Søknad om ombygging fra kontor til boliger og næring samt til- og påbygg i Gamle Drammensvei 48 godkjennes, 4300 m2 bruksareal (BRA) inkludert 500 m2 næring.
  • 04.06
    Hederlig omtale
    APRIL får hederlig omtale i en åpen konkurranse om havneområdet i Hafnarfjörður på Island.
  • 11.05
    Rammetillatelse gitt
    Oslo kommune gir rammetillatelse for ombygging i Frognerseterveien 11B
  • 10.01
    HOT POT ankommer!
    APRILs installasjon for Koreabiennalen ankom Oslo etter lang tur med båt fra Sør-Korea og er nå å bli sett i våre kontorlokaler i Sagveien 23c :-)
  • 23.11

    Presentasjon i Os

    I dag presenterte Arna Mathiesen APRIL's forslag for Steinneset i Os med full sal av publikum til stede

  • 05.09
    Hot Pot
    APRILs Hot Pot i by-utstillingen på Seoul Biennalen, september til oktober 2017
  • 15.05
    Rammetillatelser
    APRILs tre boligprosjekter med felles atkomstvei fra Bjerkeveien i Oppegård får rammetillatelser
  • 10.05
    Steinneset
    Os kommune inviterer APRIL til parallelloppdrag for Steinneset
  • 21.12
    By-biennalen i Seoul
    APRIL v/ Arna Mathiesen blir invitert å delta i By-biennalen i Seoul i september 2017 med en installasjon
  • 25.10
    Folkeaksjon for Y-blokka
    I regi av Støtteaksjon for bevaring av Y-blokka. APRILs Kjersti Hembre i arrangementskomiteen
  • 11.10
    Konkurranseutkast
    APRIL leverte et konkurranseutkast for planlegging av Gufunes i Reykjavik Island
  • 24.08
    Presentasjoner
    APRIL presenterte tre skisseprosjekter (to eneboliger og en tomannsbolig) + en mulighetsstudie for et naboskap i Oppegård-landskapet. Vi gleder oss til neste faser!
  • 16.06
    Nordic Built Cities Challenge
    APRIL gratulerer Dagný Bjarnadóttir, Anders Egbjerg Terp and Gunnlaugur Johnson for et vinnerutkast i Nordic Built Cities Challenge. APRIL var nordisk samarbeidspartner og rådgiver på teamet
  • 21.05
    Løk for strøk

    Løk for Strøk blir til stede i forbindelse med 'åpen gård'-arrangement på Geitmyra matkultursenter for barn, kl. 12-15.

  • 27.04
    Konkurranse
    APRIL er prekvalifisert for en konkurranse om Gufunesområdet i Reykjavik
  • 30.03
    Presentasjon
    APRILs mulighetsstudie i Bossekop presenteres i Alta Rådhus
  • 01.02
    Spikerverket
    Boligprosjektet vi har tegnet på Spikerverket ble utsolgt, lenge før ferdigstilling
  • 01.02
    Jåtten Øst - bra eksempel
    APRILs prosjekt på Jåtten Øst er presentert i Fylkesmannen i Oslo og Akershus/Akershus fylkeskommunes hefte: Bomiljø Eksempelsamling om livskraftige urbane bomiljø!
  • 08.01
    Mulighetsstudie
    APRIL prekvalifisert til en mulighetsstudie for utvikling av Bossekop i Alta
  • 29.10
    APRIL reiser til Italia

    Hele gjengen drar til Toscana og plukker oliven med Caroline Tarling og flere, og Arna gir foredrag på La Sapienza Universitetet i Roma, invitert ved Barbara Pizzo

  • 20.05
    Løk for strøk
    Løk for Strøk lansert på Sagene i Oslo
  • 25.04
    Re-designing the Gap
    APRIL v/ Arna Mathiesen konseptualiserer og organiserer en konferanse på Litteraturhuset- Re-designing the Gap: Urbanization between Formal Institutions and Informal Dynamics, i samarbeid med AHO og Universitetet i Oslo
  • 26.03
    Foredrag
    Arna Mathiesen holder foredrag på Universitetet i Seoul, i forbindelse med bokutgivelse
  • 09.02
    Folkeaksjon for Y-blokka
    I regi av Støtteaksjon for bevaring av Y-blokka. APRILs Kjersti Hembre i arrangementskomiteen
  • 22.01
    Foredrag i Storbritania

    Arna Mathiesen holder foredrag om boka Scarcity in Excess på arkitektskolen på Universitetet i Manchester

  • 27.11
    Grønne midler
    APRIL mottar grønne midler fra Bydel Sagene
  • 21.10
    Boklansering på Island
    Boklansering på MENGI i Reykjavik
  • 20.05
    Turen går til Danmark

    APRIL tar en studietur til København hvor de sykler rundt, Arna holder innlegg på Metropolis Laboratory

  • 08.04
    Presentasjon på DOGA

    Utstilling av parallelloppdrag Vippetangen på DOGA. Presentasjonsforedrag v/ Kjersti

  • 13.03
    Vippetangen
    Sluttrapport for parallelloppdrag Vippetangen levert
  • 07.11
    FutureBuilt
    APRILs prosjekt Bykubesong blant andre forslag om klimavennlige boliger i FutureBuilt konkurransen - utstilling og informasjonsmøte
  • 24.09
    Nominasjon til en prestisjepris
    Spikerverket, herunder APRILs boligprosjekt Spikerverket boliger, trinn 1, er nominert til Oslo Bys Arkitekturpris for 2013
  • 15.08
    Vi har et forlag!
    Actar forlag skal gi ut boka vår
  • 14.06
    Utdyping i permakultur
    APRIL fordyper seg i permakultur design hos Jan Bang
  • 23.01
    Ferdigmelding sendt til Oslo kommune
    Nå blir det snart ferdigattest for Tyribakken tenker vi!
  • 01.12

    Innflytting første byggetrinn Spikerverket boliger

    De første 40 leilighetene klare for innflytting. Bygg F og G er de første to bygninger av totalt fem som skal romme tilsammen 156 boliger

  • 03.10
    Foredrag og gjestekritikk i Chicago
    Arna holder foredrag og er gjestekritiker på mid-term review of an advance Studio class, titled "Public 2 på Illinois Institute of Technology (IIT) i Chicago
  • 15.08
    Forskningsopphold i Chicago
    Arna Mathiesen drar på et 4 måneders opphold i Chicago hvor hun planlegger å skrive et bokforslag
  • 01.04
    APRIL flytter!
    April flytter kontoret fra Sandakerveien 35 til Sagveien 23c
  • 07.02
    Artikkel i AD

    Vår artikkel i spesialutgave om Scarcity in Architecture in an age of Depleting Resources

  • 31.01
    Kanalbyen i Drammen
    APRIL og PML arkitektur leverte prosjekt i åpen konkurranse om utvikling av Strømsø
  • 31.01
    Village people på Fornebu

    Levert konkurranse om utvikling av det tidligere flyplassområdet

  • 31.01
    Parallelloppdrag levert
    Ferdig med innspurt i konkurranse om sentrumsutvikling av Skei, Surnadal
  • 18.12

    A Grant from HERA!

    Today we got huge news. Since last year we have, together with a great team led by Jeremy Till, been working on a research grant application. This is a collaboration between three universities: Westminster University, The Technical University in Vienna and The Oslo School of Architecture, for who APRIL is working on this project. To get to the point, today HERA (Humanities in the European Research Area) announced that the team will get the grant. The name of the project is SCIBE; Scarcity and Creativity in the Built Environment.

  • 31.07
    Konkurranseprosjekt levert!
    Innspurt for gode ideer for Båtsfjord er avsluttet og sendt av gårde
  • 31.01
    APRIL kommer med forslag til 'modell for bustadbygging'

    Levert forslag til boliger for vanskeligstilte i Stord kommune - lukket konkurranse

  • 13.11
    Rammetillatelse på B8
    APRIL mottar rammetillatelse på tett/lav del på B8 fra Stavanger Kommune
  • 31.05
    Ut på tur til Nord-Norge
    Befaring i Båtsfjord for å forberede deltakelse i konkurranse om et torv sentralt i byen.
  • 07.03
    Arna i bedømmelseskomite
    Arna valgt som medlem i bedømmelseskomite for førsteamanuensis på AHO
  • 07.02
    APRIL - et besøkskontor!

    APRIL arkitekter as er besøkskontor for AHO i kurs om profesjonskunnskap

  • 31.01
    Ferdigattest for selvbyggerboliger
    Endelig, ferdigstilling av 73 boliger på Jåtten Øst
  • 31.01
    Kjøkkenhagen kommer hjem
    Installasjonen kjøkkenhagen kommer tilbake fra en varndreutstilling rundt omkring i Norge.
  • 01.01
    Inspurt og masse gode ideer for et nytt boligfelt på Hamar
    APRIL leverer forlag for Lund og Vold i samarbeid med Dronninga Landskap
  • 01.01
    Forslag for Namsos
    APRIL i samarbeid med Marjamaa og Fantastic Norway ferdigstiller et konkurranseutkast for Namsås sjøfront og Rock City.
  • 01.01
    Ut på tur!
    Arna og Leena Marjama drar på befaring til Namsos, og får masse gode ideer
  • 31.07
    Jåtten Øst B8 bebyggelsesplan
    Vi leverte planen og den ble samtykket, hurra nå blir Hothouse til virkelighet!
  • 30.06
    Nytt forslag til i Turistveiprosjektet
    Ferdigstilling av et forslag for en rasteplass mellom Røldal og Sauda. I en invitert konkurranse med to av Norges stjernearkitekter.
  • 30.06
    Hytteanneks får godkjenning
    APRILs tegning av hytteanneks godkjent i Risør kommune
  • 20.05
    Levert konkurranse på offentlig bygg
    Vi krysser fingre for et forslag i en åpen konkurranse på Island, om et kunstindustrimuseum
  • 30.01
    Byplankonkurranse i Reykjavik
    APRIL leverte forslag om nytt boligområde i et sentrumsnært område i Islands hovedstad
  • 01.01
    APRIL flytter!
    APRIL flytter kontoret fra Fossveien 24b til Sandakerveien 35
  • 30.09
    Levert ny bebyggelsesplan
    APRIL leverer bebyggelsesplanen for Jåtten Øst B7
  • 06.06
    Forslag til boliger
    APRIL leverer forslag til boliger på Randaberg i Rogaland
  • 01.04
    Plan- og boligkonkurranse levert
    APRIL leverer et konkurranseutkast for planlegging av et sentrumsnært område i Porsgrunn
  • 01.02
    Ferdigattest Røa
    Hurra! Kommunen gir ferdigattest på tilbygget vi tegnet for Olav og Torunn i Røaveien
  • 30.01
    Levert konkurranse i Oslo
    APRIL, sammen med MAD arkitekter, leverer et forslag til transformasjon av en stor del av Ensjøområdet, fra industri- til boligområde.
  • 30.01
    Levert forslag i internasjonal plankonkurranse på Island
    APRIL leverer et forslag i en åpen internasjonal konkurranse om planlegging av Akureyri, Island.
  • 01.09
    Konkurranseutkast levert for turistveiprosjektet
    APRIL leverer et forslag for rasteplass i Selvika, som del av turistvei til Havøysund.
  • 01.09
    Skisse til plan for Jåtten øst
    APRIL leverer skisse til bebyggelsesplan på Jåtten Øst B7/B8
  • 19.06
    Sommerinstallasjon på Vigeland
    APRIL installasjon for å vise frem de store linjene i nye planer for sentrum av den lille byen er åpnet.
  • 01.06
    Reise til Nord-Norge
    APRIL er ute og reiser for å se på location i Selvika oppe i Nord!
  • 01.05
    APRIL på utstilling!
    APRIL var valgt på utstillingen 40/20 ( Nasjonalmuseet 14. oktober–19. desember 2004) som viser praksis til 20 interessante arkitektkontorer i Norge med partnere som er under 40 år gamle - bra selskap: utvalg av de 20 mest lovende arkitektkonstellasjonene i Norge pr. hvert tiende år. APRIL blir en av tre kontorer som i tillegg får bestillingen å lage en installasjon som skal gjenspeile deres praksis.
  • 20.04
    Europan konferanse i Athen
    Arna og Kjersti reiser til Athen for deltakelse i en konferanse for premiedeltakerne i Europan7
  • 01.03
    Folkemøte på Vigeland
    APRIL holder, i samarbeid med NABU, møter med politikere og folk flest (spesielt de unge) på Vigeland om planene videre for sentrum av den lille byen.
  • 07.02
    Gjestekritikk på AHO
    Alltid hyggelig for APRIL å bli invitert til AHO, ikke minst på diplom!
  • 31.01
    Kjøkkenhagen på utstilling i Berlin
    Arna og Kjersti reiser til Berlin for å få bygget en Kjøkkenhage til for en utstilling. Utstillingen som er laget for å lansere Europan8 er på 0047 galleriet
  • 29.01
    Konkurranseforslag levert
    APRIL leverer et forslag for boliger på Bragenes i Drammen
  • 29.01
    En publikasjon levert
    APRIL leverer et dokument for utvikling av Vigeland sentrum; (Re)vitalizing Vigeland
  • 01.11
    Et konkurranseutkast levert
    APRIL leverer et forslag i en åpen konkurranse om en representasjonsbolig for den islandske ambassadøren i Berlin
  • 01.10
    Seier på Vigeland
    APRIL v/Kjersti Hembre vinner 1. premie i en åpen konkurranse om sentrumsplan på Vigeland
  • 01.08
    Europan - seier
    APRIL vinner 1. premie i den internasjonale arkitektur- og boligutviklingskonkurransen Europan7, på Jåtten Øst tomten i Stavanger, Norge
  • 07.02
    Intervju for Italiensk fagblad
    Arna og Kjersti -Le architettrici- intervjuet i Paramettro.
  • 01.06
    første konkurransen
    Arna og Kjersti lanserer samarbeidet med et forslag i en internasjonal åpen arkitekt- og plan-konkurranse på Island; om sentrum av Reykjavik med en konserthall og konferansesenter.
Designet og utviklet av Mandag
Kategori
Lukk

Flensborgarhöfn og Óseyrarsvæði

2018 2018
Hafnarfjörður, Island

Et konkurranseforslag i en åpen idékonkurranse om det sentrale havneområdet i Hafnarfjörður på Island. Prosjektet fikk hederlig omtale.

Et konkurranseforslag i en åpen idékonkurranse om det sentrale havneområdet i Hafnarfjörður på Island. Prosjektet fikk hederlig omtale.

Les merLes mindre

Den hederlige omtalen på islandsk.

"Tillagan er skýr, skemmtilega framsett og svarar nokkuð vel áherslum sem fram eru settar í keppnislýsingu. Í tillögunni eru settar fram afgerandi hugmyndir um endurnýtingu og hringrás efna sem meðal annars kemur fram í hugmyndum um framhaldslíf bygginga sem nú þegar eru á svæðinu. Einnig endurskilgreiningu strandlínunnar þar sem tengsl fyrri tíma við Hvaleyrarlón eru endurvakin og nýtt á framsækinn hátt. Við þetta skapast eðlileg aðgreining milli svæða. Á ”fyllingunni” er atvinnuhöfnin og fyrirferðameiri atvinnustarfsemi aðskilin svæðum á landi þar sem smágerðari kvarði nálægrar byggðar tekur við. Svæðin tengjast með nýskilgreindum þverunum, göturýminu er kollvarpað og nýjar tengingar skapaðar. Strandgatan er þrengd og henni gefin afgerandi andlitslyfting í bæjarmyndinni sem grænn ás til að auka bæjarbrag, fegra ásýnd strandlengjunnar og hægja á umferð. Hringtorg við Fornubúðir er tekið niður og akandi umferð flutt vestur fyrir núverandi fiskmarkað um Cuxhavengötu. Í tillögunni tekst ágætlega að styrkja tengsl hafnarsvæðisins, miðbæjar og íbúðabyggðar við Norðurbakka með stækkun smábátahafnar og staðsetningu minni mannvirkja eftir ströndinni. Hugmyndir sem fram koma í tillögunni eru afar hressandi og margbreytilegar en afstöðu til fyrirhugaðrar Borgarlínu er saknað. Svæðaskipting tekst vel til, frá því stóra / hávaðasama yfir í það smágerða / hljóðlátara. Hugmyndafræði tillögunnar er afar sterk og hér liggur styrkur hennar, afgerandi afstaða til nýtingar og endurnýtingar, sterk tengsl við sögu staðarins og mikilvægi þess að tengja fortíð, nútíð og framtíð. Í tillögunni eru settar fram hugmyndir sem tvímælalaust eru gott innlegg í umræðu um betri bæ við sjó."


Beskrivelsen på gammelnorsk ;)

LANDIÐ, BÆRINN OG MIÐIN

Flensborgarhöfn er í einstakri stöðu miðað við aðrar hafnir á höfuðborgarsvæðinu – sem hjartað í gömlum og fallegum bæ með legu úti í hrauni, og með gott pláss. Samkeppnissvæðið hefur allt til að bera til að verða meiri háttar „sýningargluggi“ fyrir mestu fiskihöfn landsins og allt sem tengist íslenskum sjávarútvegi, bæði fyrir gesti og gangandi, unga og gamla.

Borgir eru vistkerfi. Því fjölbreyttara vistkerfi – þeim mun lífvænlegri og skemmtilegri borg. Lífræn fjölbreytni er aldrei meiri en þar sem tvö vistkerfi mætast. Þar er að finna verur frá ólíkum lífheimum sem eiga margskrúðugt sambýli. Þetta á sjálfsagt við á mörkum lands og sjávar – þar sem auk þess má finna skepnur og gróður sem eru háð bæði sjó og landi. Borgarmenning íslendinga hefur byggst upp á þessum mörkum – í strandlínunni sem gerði fólki kleift að sækja sjóinn og hafa þannig í sig og á. Fiskibankar við Íslandsstrendur eru matarkistur sem voru sóttar með lífið að veði hér áður fyrr. Minningin um hetjur hafsins er mikilvæg í menningar og borgarsögu Íslands, og hér á árum árum var heimsókn niður á höfn skylda í sunnudagstúrum með gömlum öfum, og heim kom maður með afa og ís og ýsu í skottinu.

Enn er sjórinn sóttur og auðlindin gegnir stóru hlutverki í þjóðarbúskapnum. Samband borgarbúa nútímans við vistkerfi hafsins er þó öðruvísi háttað en áður var. Fólk sem vinnur við sjávarútveginn hefur ekki sama status sem fyrr og stór hluti vinnu við sjávarútveg fer fram á svæðum sem eru lokuð almenningi og / eða bak við lokaða veggi risavaxinna dauðyflislegra bygginga. Miklar landfyllingar skera borgina frá sjónum og stórvinnuvélar og þungaflutningar eiga planið. Hafnarstarfsemi er orðin framandi fyrirbæri og samband borgarbúa við hafið og fiskinn skorðast við útúðun kvótakerfis og frosinn fisk sem eins gæti hafa verið verkaður í Kína.

En svo höfum við Hafnarfjörðinn fagra og fiskbúðin er ekki heldur alveg fyrir bí. Nú má snúa vörn í sókn. LANDIÐ, BÆRINN OG MIÐIN er tilraun til að draga fram allt það sem sjórinn, sjávarfang, sjósókn hefur uppá að bjóða, og það með nýsköpun með sjálfbærni að leiðarljósi:

Borgir framtíðarinnar verða staðir framleiðslu í æ ríkara mæli. Ný tegund framleiðslu, þróunar og þjónustu í smærri einingum, sem leitar frá útkanti einhæfra iðnaðarhverfa til miðbæjarkjarna, nær viðskiptavinunum og tengslaneti annarra skapandi aðila - sem líka vilja leita lausna fyrir sjálfbært framtíðarhagkerfi þar sem allt nýtist og ekkert fer til spillis og enginn þarf að vera háður einkabílum - til blessunar fyrir sveitarfélög og samfélag. Þetta krefst hentugs húsnæðis sem getur samtvinnast borgarvefnum betur en skemmurnar stóru. Samkeppnissvæðið er kjörið og tillagan leitast við að endurspegla hugmyndina um þess konar framleiðslu sem hringrásarhagkerfi: með sannarlega sjálfbæra framtíð að leiðarljósi, án úrgangs, í sátt við umhverfi og auðlindir. Þetta er framtíð þar sem allar vörur – líka byggingar – eru hannaðar þannig að það sé hægt að endurnýta þær, jafnvel og á ólíkan hátt í mismunandi hringrásum, og þannig að úrgangur sem kemur úr einu ferli fari beint inn sem hráefni fyrir eitthvað annað. Þannig hverfur rusl, eða réttara sagt verður endurskilgreint sem hráefni fyrir nýja framleiðslu.

Í sátt við þessar hugmyndir væri æskilegt að endurnýta sem flestar byggingarnar á svæðinu, en þetta er líka mikilvægt fyrir sameiginlegt minni byggðarinnar og samband við djúp tímans. Við leitum líka uppi upprunnalegt landslag; horfna strandlengju og Hvaleyrargranda. Ný lífsvæði (biotope) á útvöldum stöðum —náttúruleg umhverfi sem hýsa tiltekna samsetningu dýra og jurta— hjálpa með tímanum hinni upprunnalegu náttúru að fá fótfestu aftur, til gleði og gagns fyrir bæjarbúa sem fá betri aðgengi að grænu svæðunum suðvestan samkkeppnissvæðisins þangað sem bátaskurður gæti teygt sig (skurðurinn gæti einskorðast við vatn inná samkeppnissvæðinu þótt það væri ekki alveg eins sterkt ef hægt væri að fara alla leið og í hring). Þetta er tilvlið leiksvæði fyrir smærri báta og bretti.

Þvert á grænan og bláan streng gengur byggð frá Suðurbakka til Hvaleyrarbrautar sem deilist upp í þrjú svæði sem eru öll með blandaðri starfsemi en spanna breytt í skala: Frá stórútgerð, þungaflutningum, gámum og risavöxnum farþegaskipum í norðri (svæði sem hægt væri að nýta fyrir stórar hávaðasam uppákomur að kvöldi) og til smágerðari borgarvefs í suðri.

1)

Nyrst eru Fornubúðir 5 og svæðið norðuraf sem getur hýst hótel, skrifstofur, aðkoma fyrir farþegaskipin getur verið leyst gegnum bygginguna svo ekki sé nauðsynlegt að hafa verndarsvæðið á götuplani.

2)

Suður af er lagður grunnur að sveigjanlegu kerfi fyrir húsnæði fyrir fjölþætta fyrirferðarmikla starfsemi eins og fiskmarkað, mathöll aðra menningu og vinnu í kringum fiskinn -allt opið almenningi og leyst arkitektónískt fyrir sem mest menntunarlegt gildi. Þetta svæði rýmir einnig grænan dregil með leiksvæði og annarri grænni starfsemi

3)

„Möskvastærð“ borgarvefsins milli Óseyrarbrautar og Hvaleyrarbrautar, samsettur úr gömlu, endurbættu og nýju, brúar svo bilið til smáskala íbúðarhverfisins sunnan- og ofanvert. Hinn endurnýtti húsnæðismassi mikilvægut minni fyrir iðnað í smærri skal,a sem hér má endurvekja og endurbæta í nýju samhengi.

Öll þrjú svæðin hafa blandaða starfsemi, meðal annars hótel og íbúðarhúsnæði sem veita lífi í svæðið allan sólarhringinn.

Með tilkomu hafrannsóknarstofnunar og þjónustu við farþegaskip á norðurhluta hafnarsvæðisins verður til vísir að mannlífi sem getur getur nýst til að lífvænlegt verði fyrir þjónustu og verslun sem geta verið kemmtilegir áfangastaðir suðrúr og alla leið að frístundahöfninni.

Stígakerfi fyrir gangandi og hjólandi verður einnig þar sem strandlengjan lá fyrrum frá Flensborg og út að Hvaleyrarlóni meðfram bátaskurði tengir útivistarsvæði kringum lónið og útá golfvöll. Þannig skarast ekki bara hafnar og miðbæjarsvæðið við Flensborgarhöfn, heldur líka blágræna svæðið vestan megin. Geymsla á vöru sem áhugavert er að sjá, t.a. m. skreið, getur verið hýst á svæðinu og sýnileg gegnum glugga á jarðhæð, innirýmum sem eru opin fyrir almenning og/ eða í útirýminu.

Smærri skipasmíðar verða enn í Flensborgarslipp sem einnig hýsir og rekur ‚hands on‘ bátasafn þar sem hægt verður að prófa mismunandi báta frá fyrri tímum. Gamla dráttarbrautin nýtist áfram en aðgengi almennings verður betrumbætt í gegnum svæðið.

Óseyrarbryggja flyst norðar til að gefa smábátahöfninni og minni farskjótum á vatni meira pláss. Þetta er líka gott til að þungaumferð verði haldið austan og norðan svæðisins í Cuxhavensgötu og á Suðurbakka svo ferðamenn frá farþegaskipum og aðrir geti gengið greiðlega almenninginn niður Fornubúðir sem nú verður frátekin fyrir fótgangandi og hjólandi vegfarendur (að undanskyldri nauðsynlegri aðkomu fyrir stærri farartæki) með sameinandi bryggjum sem tengja starfsemina kringum alla Flensborgarhöfn. Reynt er eftir megni að lengja strandlengjuna / mörkin milli lands og vatns eins og kostur er til að gera lægi fyrir sem flesta báta og þar með auðga mannlíf.

Svæðið er nægilega stórt til að taka við miklum fjölda ferðamanna frá farþegahöfninni.

Koma skemmtiferðaskipa færir bæjarsjóði tekjur fyrir hafnarþjónustu og ætti að geta stuðlað að verslun í bænum. Þetta kemur þó ekki að kostnaðarlausu fyrir íbúana því skipin eru gífurlega mengandi, berandi með sér hávaða, sót og svartvatn. Ágangur ferðalanga er líka mikill þar sem fleiri þúsund manns getur verið á ferðinni í einu og slítur það á öllum innviðum. Þessi tegund ferðamanna eyðir líka takmörkuðu fé þar sem allur matur og drykkur er innifalinn á skipinu. Tillagan bregst við þessu með að bjóða uppá umhverfi sem getur hýst starfsemi sem er sérstök og forvitnileg fyrir þennan hóp, freistar hans til neyslu, og sem getur tekið við miklum fjölda gesta og gangandi mjög nálægt skipalæginu. Ef Hafnafjarðarhöfn byði uppá rafmagn, sem gæti virkað hvetjandi á vistvæna rafvæðingu flotans og veitt höfninni sérstöðu þannig að hún verði í betri aðstöðu til að krefjast lámarksstaðla hvað varðar umhverfismengun og fá minst mengandi skipin.

Den hederlige omtalen på islandsk.

"Tillagan er skýr, skemmtilega framsett og svarar nokkuð vel áherslum sem fram eru settar í keppnislýsingu. Í tillögunni eru settar fram afgerandi hugmyndir um endurnýtingu og hringrás efna sem meðal annars kemur fram í hugmyndum um framhaldslíf bygginga sem nú þegar eru á svæðinu. Einnig endurskilgreiningu strandlínunnar þar sem tengsl fyrri tíma við Hvaleyrarlón eru endurvakin og nýtt á framsækinn hátt. Við þetta skapast eðlileg aðgreining milli svæða. Á ”fyllingunni” er atvinnuhöfnin og fyrirferðameiri atvinnustarfsemi aðskilin svæðum á landi þar sem smágerðari kvarði nálægrar byggðar tekur við. Svæðin tengjast með nýskilgreindum þverunum, göturýminu er kollvarpað og nýjar tengingar skapaðar. Strandgatan er þrengd og henni gefin afgerandi andlitslyfting í bæjarmyndinni sem grænn ás til að auka bæjarbrag, fegra ásýnd strandlengjunnar og hægja á umferð. Hringtorg við Fornubúðir er tekið niður og akandi umferð flutt vestur fyrir núverandi fiskmarkað um Cuxhavengötu. Í tillögunni tekst ágætlega að styrkja tengsl hafnarsvæðisins, miðbæjar og íbúðabyggðar við Norðurbakka með stækkun smábátahafnar og staðsetningu minni mannvirkja eftir ströndinni. Hugmyndir sem fram koma í tillögunni eru afar hressandi og margbreytilegar en afstöðu til fyrirhugaðrar Borgarlínu er saknað. Svæðaskipting tekst vel til, frá því stóra / hávaðasama yfir í það smágerða / hljóðlátara. Hugmyndafræði tillögunnar er afar sterk og hér liggur styrkur hennar, afgerandi afstaða til nýtingar og endurnýtingar, sterk tengsl við sögu staðarins og mikilvægi þess að tengja fortíð, nútíð og framtíð. Í tillögunni eru settar fram hugmyndir sem tvímælalaust eru gott innlegg í umræðu um betri bæ við sjó."


Beskrivelsen på gammelnorsk ;)

LANDIÐ, BÆRINN OG MIÐIN

Flensborgarhöfn er í einstakri stöðu miðað við aðrar hafnir á höfuðborgarsvæðinu – sem hjartað í gömlum og fallegum bæ með legu úti í hrauni, og með gott pláss. Samkeppnissvæðið hefur allt til að bera til að verða meiri háttar „sýningargluggi“ fyrir mestu fiskihöfn landsins og allt sem tengist íslenskum sjávarútvegi, bæði fyrir gesti og gangandi, unga og gamla.

Borgir eru vistkerfi. Því fjölbreyttara vistkerfi – þeim mun lífvænlegri og skemmtilegri borg. Lífræn fjölbreytni er aldrei meiri en þar sem tvö vistkerfi mætast. Þar er að finna verur frá ólíkum lífheimum sem eiga margskrúðugt sambýli. Þetta á sjálfsagt við á mörkum lands og sjávar – þar sem auk þess má finna skepnur og gróður sem eru háð bæði sjó og landi. Borgarmenning íslendinga hefur byggst upp á þessum mörkum – í strandlínunni sem gerði fólki kleift að sækja sjóinn og hafa þannig í sig og á. Fiskibankar við Íslandsstrendur eru matarkistur sem voru sóttar með lífið að veði hér áður fyrr. Minningin um hetjur hafsins er mikilvæg í menningar og borgarsögu Íslands, og hér á árum árum var heimsókn niður á höfn skylda í sunnudagstúrum með gömlum öfum, og heim kom maður með afa og ís og ýsu í skottinu.

Enn er sjórinn sóttur og auðlindin gegnir stóru hlutverki í þjóðarbúskapnum. Samband borgarbúa nútímans við vistkerfi hafsins er þó öðruvísi háttað en áður var. Fólk sem vinnur við sjávarútveginn hefur ekki sama status sem fyrr og stór hluti vinnu við sjávarútveg fer fram á svæðum sem eru lokuð almenningi og / eða bak við lokaða veggi risavaxinna dauðyflislegra bygginga. Miklar landfyllingar skera borgina frá sjónum og stórvinnuvélar og þungaflutningar eiga planið. Hafnarstarfsemi er orðin framandi fyrirbæri og samband borgarbúa við hafið og fiskinn skorðast við útúðun kvótakerfis og frosinn fisk sem eins gæti hafa verið verkaður í Kína.

En svo höfum við Hafnarfjörðinn fagra og fiskbúðin er ekki heldur alveg fyrir bí. Nú má snúa vörn í sókn. LANDIÐ, BÆRINN OG MIÐIN er tilraun til að draga fram allt það sem sjórinn, sjávarfang, sjósókn hefur uppá að bjóða, og það með nýsköpun með sjálfbærni að leiðarljósi:

Borgir framtíðarinnar verða staðir framleiðslu í æ ríkara mæli. Ný tegund framleiðslu, þróunar og þjónustu í smærri einingum, sem leitar frá útkanti einhæfra iðnaðarhverfa til miðbæjarkjarna, nær viðskiptavinunum og tengslaneti annarra skapandi aðila - sem líka vilja leita lausna fyrir sjálfbært framtíðarhagkerfi þar sem allt nýtist og ekkert fer til spillis og enginn þarf að vera háður einkabílum - til blessunar fyrir sveitarfélög og samfélag. Þetta krefst hentugs húsnæðis sem getur samtvinnast borgarvefnum betur en skemmurnar stóru. Samkeppnissvæðið er kjörið og tillagan leitast við að endurspegla hugmyndina um þess konar framleiðslu sem hringrásarhagkerfi: með sannarlega sjálfbæra framtíð að leiðarljósi, án úrgangs, í sátt við umhverfi og auðlindir. Þetta er framtíð þar sem allar vörur – líka byggingar – eru hannaðar þannig að það sé hægt að endurnýta þær, jafnvel og á ólíkan hátt í mismunandi hringrásum, og þannig að úrgangur sem kemur úr einu ferli fari beint inn sem hráefni fyrir eitthvað annað. Þannig hverfur rusl, eða réttara sagt verður endurskilgreint sem hráefni fyrir nýja framleiðslu.

Í sátt við þessar hugmyndir væri æskilegt að endurnýta sem flestar byggingarnar á svæðinu, en þetta er líka mikilvægt fyrir sameiginlegt minni byggðarinnar og samband við djúp tímans. Við leitum líka uppi upprunnalegt landslag; horfna strandlengju og Hvaleyrargranda. Ný lífsvæði (biotope) á útvöldum stöðum —náttúruleg umhverfi sem hýsa tiltekna samsetningu dýra og jurta— hjálpa með tímanum hinni upprunnalegu náttúru að fá fótfestu aftur, til gleði og gagns fyrir bæjarbúa sem fá betri aðgengi að grænu svæðunum suðvestan samkkeppnissvæðisins þangað sem bátaskurður gæti teygt sig (skurðurinn gæti einskorðast við vatn inná samkeppnissvæðinu þótt það væri ekki alveg eins sterkt ef hægt væri að fara alla leið og í hring). Þetta er tilvlið leiksvæði fyrir smærri báta og bretti.

Þvert á grænan og bláan streng gengur byggð frá Suðurbakka til Hvaleyrarbrautar sem deilist upp í þrjú svæði sem eru öll með blandaðri starfsemi en spanna breytt í skala: Frá stórútgerð, þungaflutningum, gámum og risavöxnum farþegaskipum í norðri (svæði sem hægt væri að nýta fyrir stórar hávaðasam uppákomur að kvöldi) og til smágerðari borgarvefs í suðri.

1)

Nyrst eru Fornubúðir 5 og svæðið norðuraf sem getur hýst hótel, skrifstofur, aðkoma fyrir farþegaskipin getur verið leyst gegnum bygginguna svo ekki sé nauðsynlegt að hafa verndarsvæðið á götuplani.

2)

Suður af er lagður grunnur að sveigjanlegu kerfi fyrir húsnæði fyrir fjölþætta fyrirferðarmikla starfsemi eins og fiskmarkað, mathöll aðra menningu og vinnu í kringum fiskinn -allt opið almenningi og leyst arkitektónískt fyrir sem mest menntunarlegt gildi. Þetta svæði rýmir einnig grænan dregil með leiksvæði og annarri grænni starfsemi

3)

„Möskvastærð“ borgarvefsins milli Óseyrarbrautar og Hvaleyrarbrautar, samsettur úr gömlu, endurbættu og nýju, brúar svo bilið til smáskala íbúðarhverfisins sunnan- og ofanvert. Hinn endurnýtti húsnæðismassi mikilvægut minni fyrir iðnað í smærri skal,a sem hér má endurvekja og endurbæta í nýju samhengi.

Öll þrjú svæðin hafa blandaða starfsemi, meðal annars hótel og íbúðarhúsnæði sem veita lífi í svæðið allan sólarhringinn.

Með tilkomu hafrannsóknarstofnunar og þjónustu við farþegaskip á norðurhluta hafnarsvæðisins verður til vísir að mannlífi sem getur getur nýst til að lífvænlegt verði fyrir þjónustu og verslun sem geta verið kemmtilegir áfangastaðir suðrúr og alla leið að frístundahöfninni.

Stígakerfi fyrir gangandi og hjólandi verður einnig þar sem strandlengjan lá fyrrum frá Flensborg og út að Hvaleyrarlóni meðfram bátaskurði tengir útivistarsvæði kringum lónið og útá golfvöll. Þannig skarast ekki bara hafnar og miðbæjarsvæðið við Flensborgarhöfn, heldur líka blágræna svæðið vestan megin. Geymsla á vöru sem áhugavert er að sjá, t.a. m. skreið, getur verið hýst á svæðinu og sýnileg gegnum glugga á jarðhæð, innirýmum sem eru opin fyrir almenning og/ eða í útirýminu.

Smærri skipasmíðar verða enn í Flensborgarslipp sem einnig hýsir og rekur ‚hands on‘ bátasafn þar sem hægt verður að prófa mismunandi báta frá fyrri tímum. Gamla dráttarbrautin nýtist áfram en aðgengi almennings verður betrumbætt í gegnum svæðið.

Óseyrarbryggja flyst norðar til að gefa smábátahöfninni og minni farskjótum á vatni meira pláss. Þetta er líka gott til að þungaumferð verði haldið austan og norðan svæðisins í Cuxhavensgötu og á Suðurbakka svo ferðamenn frá farþegaskipum og aðrir geti gengið greiðlega almenninginn niður Fornubúðir sem nú verður frátekin fyrir fótgangandi og hjólandi vegfarendur (að undanskyldri nauðsynlegri aðkomu fyrir stærri farartæki) með sameinandi bryggjum sem tengja starfsemina kringum alla Flensborgarhöfn. Reynt er eftir megni að lengja strandlengjuna / mörkin milli lands og vatns eins og kostur er til að gera lægi fyrir sem flesta báta og þar með auðga mannlíf.

Svæðið er nægilega stórt til að taka við miklum fjölda ferðamanna frá farþegahöfninni.

Koma skemmtiferðaskipa færir bæjarsjóði tekjur fyrir hafnarþjónustu og ætti að geta stuðlað að verslun í bænum. Þetta kemur þó ekki að kostnaðarlausu fyrir íbúana því skipin eru gífurlega mengandi, berandi með sér hávaða, sót og svartvatn. Ágangur ferðalanga er líka mikill þar sem fleiri þúsund manns getur verið á ferðinni í einu og slítur það á öllum innviðum. Þessi tegund ferðamanna eyðir líka takmörkuðu fé þar sem allur matur og drykkur er innifalinn á skipinu. Tillagan bregst við þessu með að bjóða uppá umhverfi sem getur hýst starfsemi sem er sérstök og forvitnileg fyrir þennan hóp, freistar hans til neyslu, og sem getur tekið við miklum fjölda gesta og gangandi mjög nálægt skipalæginu. Ef Hafnafjarðarhöfn byði uppá rafmagn, sem gæti virkað hvetjandi á vistvæna rafvæðingu flotans og veitt höfninni sérstöðu þannig að hún verði í betri aðstöðu til að krefjast lámarksstaðla hvað varðar umhverfismengun og fá minst mengandi skipin.

  • År
    2018 2018
  • Sted
    Hafnarfjörður, Island
  • Status
    Utført
  • Oppdragsgiver
    Hafnarfjordur kommune, Island
  • Prosjektleder
    Arna Mathiesen
  • Medarbeidere
    Simon Scharnweber, Siyin Pang, Kjersti Hembre, Kathrine Lunøe