Sagveien 23C, 0459 Oslo
Nýlendugata 6, 101 Reykjavík
Seier i to åpne arkitektkonkurranser i 2003, ble startskuddet for APRIL arkitekter. Referanseprosjektene spenner vidt, både hva gjelder tematikk og skala. APRIL har både private og offentlige oppdragsgivere, og samarbeider ofte i tverrfaglige team. De fleste av prosjektene våre er i Norge, men vi jobber også i andre land, spesielt på Island, hvor vi siden 2020 også har hatt fotfeste.
Vi bidrar med vår kompetanse på et mangfold områder, skalaer og stadier i den stadige transformasjon av omgivelsene. Mangeårig utforskende - og innimellom premierte - deltakelse i konkurranser og parallelloppdrag, muliggjør innovativ praksis innen urbanisme og boligutvikling. Vi engasjerer vi oss også gjennom mindre mulighetsstudier, interiører, forskning, kartlegging og aktiv deltakelse i samfunnsdebatten.
Vi ser på utstrakt bevaring av eksisterende strukturer som en naturlig del av designprosessen.
Å gjenkjenne og gjenbruke det som allerede finnes og er av verdi - lite og stort - er et prinsipp som berører både miljø, økonomi og kulturhistorie. Våre prosjekter inngår i en større kontekst i tid og sted - det handler om å dikte videre.
Flere av APRILs realiserte byboligprosjekter er inkludert i eksempelsamlinger som «Gode boliger - for alle» (NAL 2013), og «Livskraftige urbane bomiljø» (Akershus Fylkeskommune, 2016).
APRIL har erfaring fra samtlige faser innen prosjektering og planlegging og sentral godkjenning i tiltaksklasse 3.
Jeg velger meg APRIL!
I den det gamle faller;
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,--
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.
Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!
Bjørnstjerne Bjørnson, 1869
Kathrine Lagethon Lunøe
Simon Scharnweber
Siyin Pang
Lene Marie Grennes
Gunnar Aasen Rogne
Giambattista Zaccariotto
Laufey Sigurðardóttir
Kristin Pedersen
Hans Kristian Moen
Olav Fergus Kvalnes
Borghildur Indriðadóttir
Leena Marjamaa
Astrid Haram
Arne Vidar Hegni
Wenche Andreassen
Daniel Ferdman
Christa Hellesøe-Jensen
Sagveien 23C, 0459 Oslo
Nýlendugata 6, 101 Reykjavík
Norway: +47 922 88 546 / +47 97531 794 /
Iceland: +354 6807077
post@aprilarkitekter.no
910 279 009
Bok skrevet av Kjersti Hembre og Hanne Sophie Claussen. Grafisk design: Saralinn Hembre Singstad. Utgitt på Frekk forlag
La den stå! Kronikk av Kjersti Hembre og Hanne Sophie Claussen. Ill.: Støtteaksjon for å bevare Y-blokka. Visualisert av Donatas Grinius, i samarbeid med APRIL
En artikkel om sammenhengen mellom epidemier og design av de bebygde omgivelser, av Arna Mathiesen.
Hanne Sophie Claussen og Kjersti Hembre nominerte som årets stemme for 5 års arbeid mot riving av Y-blokka
APRILs bok Scarcity in Excess i godt selskap som utvalgt litteratur på Arkitektmuseets utstilling, i forbindelse med Oslo arkitekturtriennale, som handlet om nedvekst (degrowth)
Vår installasjon, om den varme kildes plass i islandsk urban debattkultur, var plassert i hjertet av utstillingen og fungerte som et samlingspunkt og auditorium for forelesninger i rommet - midt blant installasjoner om urbane fenomener over hele kloden.
APRILs 73 selvbyggerboliger i Stavanger brukt som forbildeprosjekt i Norske Arkitekters Landsforbunds 'Gode Boliger for Alle'.
APRILs Jåtten Øst er representert i en eksempelsamling fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus/ Akershus fylkeskommune om livskraftige urbane bomiljø.
En bestillingsartikkel: Arna Mathiesen skrev 'I wish you were there' s. 9-14
'Design as a tool to make a better world', en bestillingsartikkel av Arna Mathiesen i en publisering med fokus på islandsk arkitektur s. 40
Et radio intervju på Islands statskanal om forming av de bebygde omgivelser og det grønne skiftet
APRILs Arna Mathiesen var hovedredaktør til en bok om de bebygde omgivelser i hovedstadsområdet Reykjavik, Island, i forbindelse med finanskrisen i 2008. Arna skrev introdusksjonen og flere artikler i boka som ble publisert for det internasjonale marked av Actar forlag (Barcelona/New York).
´Å dyrke sin hage´, et intervju med APRIL Arkitekter
La Y stå _ Om kampen for å bevare Y-blokka
Forfattere: Kjersti Hembre og Hanne Sophie Claussen
Tillatelse til tiltak
APRIL er ansvarlig søker og ansvarlig prosjekterende for ombygging av boenhet i en firemannsbolig på Bøler
Akranes, Island
APRIL prekvalifisert til en stor byutviklings og idèkonkurranse på Akranes, den største byen på vest Island, i samarbeid med Svavarsson Design Lab
Del av APRIL koronafast på Island!
Arna er koronafast på Island da grenser er stengte. Vi håper dette kan bli til nytte allikevel.
Kronikk: La den stå!
Kjersti Hembre og Hanne Sophie Claussen, Morgenbladet
En ny avisartikkel grunnet koronakrisen
Denne artikkelen publisert i Stunden (en islandsk avis) tar for seg sammenhengen mellom kriser og de bebyggede omgivelser, både fra et historisk perspektiv og i dag. Arna Mathiesen
Kjersti Hembre og Hanne Sophie Claussen, Dagsavisen
I regi av Støtteaksjon for å bevare Y-blokka. Kjersti i arrangementskomitèen
A new cabin in Iceland
Our first commision in Iceland was just put in use.
Kjersti intervjuet i artikkel om arbeidet for bevaring av Y-blokka i kulturmagasinet PLNTY
Kjersti holdt Pecha Kucha-innlegg om Y-blokk-aksjonen, sammen med Hanne Sophie Claussen
Slipp de kreative ideene løs!
En av APRILs Y-benker auksjoneres ut i regi av Støtteaksjon for å bevare Y-blokka. (Den landet hos Fortidsminneforeningen!)
Din Våte Drøm holder konsert for bevaring av Y-blokka. Appell ved Kjersti
Y-benken tegnet av APRIL arkitekter, utplassert i det offentlige rom
I regi av Støtteaksjon for bevaring av Y-blokka. Kjersti i arrangementskomiteen
Presentasjon i Os
I dag presenterte Arna Mathiesen APRIL's forslag for Steinneset i Os med full sal av publikum til stede
Løk for Strøk blir til stede i forbindelse med 'åpen gård'-arrangement på Geitmyra matkultursenter for barn, kl. 12-15.
Hele gjengen drar til Toscana og plukker oliven med Caroline Tarling og flere, og Arna gir foredrag på La Sapienza Universitetet i Roma, invitert ved Barbara Pizzo
Arna Mathiesen holder foredrag om boka Scarcity in Excess på arkitektskolen på Universitetet i Manchester
APRIL tar en studietur til København hvor de sykler rundt, Arna holder innlegg på Metropolis Laboratory
Utstilling av parallelloppdrag Vippetangen på DOGA. Presentasjonsforedrag v/ Kjersti
Innflytting første byggetrinn Spikerverket boliger
De første 40 leilighetene klare for innflytting. Bygg F og G er de første to bygninger av totalt fem som skal romme tilsammen 156 boliger
Vår artikkel i spesialutgave om Scarcity in Architecture in an age of Depleting Resources
Levert konkurranse om utvikling av det tidligere flyplassområdet
A Grant from HERA!
Today we got huge news. Since last year we have, together with a great team led by Jeremy Till, been working on a research grant application. This is a collaboration between three universities: Westminster University, The Technical University in Vienna and The Oslo School of Architecture, for who APRIL is working on this project. To get to the point, today HERA (Humanities in the European Research Area) announced that the team will get the grant. The name of the project is SCIBE; Scarcity and Creativity in the Built Environment.
Levert forslag til boliger for vanskeligstilte i Stord kommune - lukket konkurranse
APRIL arkitekter as er besøkskontor for AHO i kurs om profesjonskunnskap
Den europeiske bolig- og byplankonkurransen Europan ble arrangert for 7. gang i 2003, og for første gang stilte Norge med tomter; i Oslo, Stavanger og Tromsø. April Arkitekter vant 1. premie i Europan 7 med sitt prosjekt Hothouse på Jåtten Øst i Stavanger.
Den europeiske bolig- og byplankonkurransen Europan ble arrangert for 7. gang i 2003, og for første gang stilte Norge med tomter; i Oslo, Stavanger og Tromsø. April Arkitekter vant 1. premie i Europan 7 med sitt prosjekt Hothouse på Jåtten Øst i Stavanger.
Stavanger skal utvides inn i kulturlandskapet, og prosjektet legger til rette boliger for et stort spekter beboere. Innenfor 4 store kvartaler utforskes sosiale rom på mange nivåer. Boenheter knyttet til felles glasshus danner bygningskropper med ulike lengder. Disse er organisert ortogonalt innenfor et grid, og skaper et sammenhengende bånd av hus og hager som omkranser rektangulære offentlige parker. Kvartalene er fleksible og prinsippet robust. Boligene kan kombineres for alle mulige behov, fra hybler til bofellesskap til store eneboliger. På strategisk nivå lanseres idéen om et felt med glasshus i landskapet som generator for utviklingen.
I en regional skala representerer Jåtten Øst et selvstendig boligområde med egen identitet. Området vil kunne få både urbane og private kvaliteter og kan tilby noe enestående på det suburbane boligmarked.
Bebyggelsesmønsteret skal sikre at glasshuset og tilhørende boliger får best mulig betingelser som lite bosamfunn, samtidig som denne gruppen settes sammen med andre og det oppstår sosiale spil imellom dem. Prosjektet utforsker sosiale rom på et mangfold nivåer:
Den private hagen ligger på taket. Takterrasser kan, om beboerne av en bygning ønsker det, fungere som felles hage, eller den kan deles i klart adskilte enheter.
Glasshuset er det lille bosamfunnets fellesrom, som kan ha ulike funksjoner. Her kan det etableres et lite “småbruk”, med grønnsaksdyrking og produksjon av angoraull og egg. Eller det kan bli 12 studenters fellesrom. Eller atelier, sykkelverksted, stue, svømmebasseng. Eller man kan leie det ut. Alt er mulig. Og huset samler varme som lagres i gulv og murvegger som boligene ligger til.
Rommet mellom bygningskroppene tar form av et grønt sammenbindende bånd av hager. Disse hagene er tenkt som felles uterom på borettslagsnivå, hvor det kan etableres lekeplasser og parksituasjoner.
Det vil også være mulig å skille ut private hager i dette sjiktet.
Kartet viser at det kan etableres mindre barnehager med uteareal som en del av strukturen.
Det er valgt å strukturere bygningene omkring offentlige parker; prosjektet framstår som fire store kvartaler lagt ut i landskapet.
Parkene kan romme idrettsplasser for basketball, volleyball og tennis. De vil også være ypperlige for utendørs svømmeanlegg. Dette vil kunne bli sosiale arenaer attraktive for hele regionen.
Det samme gjelder kilen mellom kvartalene, som er tenkt som offentlig markedsplass. Lokal produksjon kan trekkes ut på torget hver lørdag og trekke besøkende fra bysentrene som ønsker en annerledes handletur. Småkontorer, forretninger, service og spisesteder lokaliseres omkring markedet og sørger for intensivering av aktivitet her i åssiden, hvor det er fantastisk utsikt mot fjorden.
Diagonalen fra Jåttåvågen møter det nye boligområdet i aksen opp mot den lokale markedsplassen. I dette området lokaliseres eventuelle større forretninger og bensinpumper. Terrenget mellom hovedveien og boligene formes som en beplanted støyvoll, eventuelt med integrert overdekket parkering.
Friområdet mellom kvartalene blir attraktive områder for turgåing og ikke minst ridning. Prosjektet foreslår å etablere staller i utkanten av boligområdet, med rideløyper.
FAKTA
existing buildings
greenhouses
new building grounds
new building pattern
totalt 146 glasshus
ca. 101 daa tomteareal for boliger med felleshager og glasshus
yttermål kvartaler: 168m x 192 m
ca. 110 boenheter á 8x8 m2 pr. kvartal
438 boligbygg med grunnfl ate 8x8 m2 eller
226 enkelthus tilknyttet glasshuset
hvorav 50% er 8x16 og 50% er 8 x 8 m
ca. 7 000 m2 boligareal (utenom glasshus) pr. kvartal pr. plan
dvs. ca. 14 000 m2 (bebyggelse i 2 etasjer,
bortsett fra mot veien i øst, der man øker til 3)
totalt ca. 55 000 m2 bolig (BTA);
dvs. 700 - 800 boenheter à 70 m2
byggetomta: ca. 90 boenheter
minste boenhet: hybel på 23 m2 + hems
største boenhet: enebolig på 216 m2
innvendig takhøyde: 330 cm
mulighet for hems i hver leilighet (7 - 11 m2)
4 offentlige parker à 6,9 daa (72m x96m)
ca. 840 parkeringsplasser langs gatene
ca. 130 m lang markedsplass (2,6 daa)
https://www.europan-europe.eu/en/project-and-processes/hothouse
Se mer inngående om prosjektet i den engelske teksten.
Stavanger skal utvides inn i kulturlandskapet, og prosjektet legger til rette boliger for et stort spekter beboere. Innenfor 4 store kvartaler utforskes sosiale rom på mange nivåer. Boenheter knyttet til felles glasshus danner bygningskropper med ulike lengder. Disse er organisert ortogonalt innenfor et grid, og skaper et sammenhengende bånd av hus og hager som omkranser rektangulære offentlige parker. Kvartalene er fleksible og prinsippet robust. Boligene kan kombineres for alle mulige behov, fra hybler til bofellesskap til store eneboliger. På strategisk nivå lanseres idéen om et felt med glasshus i landskapet som generator for utviklingen.
I en regional skala representerer Jåtten Øst et selvstendig boligområde med egen identitet. Området vil kunne få både urbane og private kvaliteter og kan tilby noe enestående på det suburbane boligmarked.
Bebyggelsesmønsteret skal sikre at glasshuset og tilhørende boliger får best mulig betingelser som lite bosamfunn, samtidig som denne gruppen settes sammen med andre og det oppstår sosiale spil imellom dem. Prosjektet utforsker sosiale rom på et mangfold nivåer:
Den private hagen ligger på taket. Takterrasser kan, om beboerne av en bygning ønsker det, fungere som felles hage, eller den kan deles i klart adskilte enheter.
Glasshuset er det lille bosamfunnets fellesrom, som kan ha ulike funksjoner. Her kan det etableres et lite “småbruk”, med grønnsaksdyrking og produksjon av angoraull og egg. Eller det kan bli 12 studenters fellesrom. Eller atelier, sykkelverksted, stue, svømmebasseng. Eller man kan leie det ut. Alt er mulig. Og huset samler varme som lagres i gulv og murvegger som boligene ligger til.
Rommet mellom bygningskroppene tar form av et grønt sammenbindende bånd av hager. Disse hagene er tenkt som felles uterom på borettslagsnivå, hvor det kan etableres lekeplasser og parksituasjoner.
Det vil også være mulig å skille ut private hager i dette sjiktet.
Kartet viser at det kan etableres mindre barnehager med uteareal som en del av strukturen.
Det er valgt å strukturere bygningene omkring offentlige parker; prosjektet framstår som fire store kvartaler lagt ut i landskapet.
Parkene kan romme idrettsplasser for basketball, volleyball og tennis. De vil også være ypperlige for utendørs svømmeanlegg. Dette vil kunne bli sosiale arenaer attraktive for hele regionen.
Det samme gjelder kilen mellom kvartalene, som er tenkt som offentlig markedsplass. Lokal produksjon kan trekkes ut på torget hver lørdag og trekke besøkende fra bysentrene som ønsker en annerledes handletur. Småkontorer, forretninger, service og spisesteder lokaliseres omkring markedet og sørger for intensivering av aktivitet her i åssiden, hvor det er fantastisk utsikt mot fjorden.
Diagonalen fra Jåttåvågen møter det nye boligområdet i aksen opp mot den lokale markedsplassen. I dette området lokaliseres eventuelle større forretninger og bensinpumper. Terrenget mellom hovedveien og boligene formes som en beplanted støyvoll, eventuelt med integrert overdekket parkering.
Friområdet mellom kvartalene blir attraktive områder for turgåing og ikke minst ridning. Prosjektet foreslår å etablere staller i utkanten av boligområdet, med rideløyper.
FAKTA
existing buildings
greenhouses
new building grounds
new building pattern
totalt 146 glasshus
ca. 101 daa tomteareal for boliger med felleshager og glasshus
yttermål kvartaler: 168m x 192 m
ca. 110 boenheter á 8x8 m2 pr. kvartal
438 boligbygg med grunnfl ate 8x8 m2 eller
226 enkelthus tilknyttet glasshuset
hvorav 50% er 8x16 og 50% er 8 x 8 m
ca. 7 000 m2 boligareal (utenom glasshus) pr. kvartal pr. plan
dvs. ca. 14 000 m2 (bebyggelse i 2 etasjer,
bortsett fra mot veien i øst, der man øker til 3)
totalt ca. 55 000 m2 bolig (BTA);
dvs. 700 - 800 boenheter à 70 m2
byggetomta: ca. 90 boenheter
minste boenhet: hybel på 23 m2 + hems
største boenhet: enebolig på 216 m2
innvendig takhøyde: 330 cm
mulighet for hems i hver leilighet (7 - 11 m2)
4 offentlige parker à 6,9 daa (72m x96m)
ca. 840 parkeringsplasser langs gatene
ca. 130 m lang markedsplass (2,6 daa)
https://www.europan-europe.eu/en/project-and-processes/hothouse
Se mer inngående om prosjektet i den engelske teksten.