Sagveien 23C, 0459 Oslo
Nýlendugata 6, 101 Reykjavík
Seier i to åpne arkitektkonkurranser i 2003, ble startskuddet for APRIL arkitekter. Referanseprosjektene spenner vidt, både hva gjelder tematikk og skala. APRIL har både private og offentlige oppdragsgivere, og samarbeider ofte i tverrfaglige team. De fleste av prosjektene våre er i Norge, men vi jobber også i andre land, spesielt på Island, hvor vi siden 2020 også har hatt fotfeste.
Vi bidrar med vår kompetanse på et mangfold områder, skalaer og stadier i den stadige transformasjon av omgivelsene. Mangeårig utforskende - og innimellom premierte - deltakelse i konkurranser og parallelloppdrag, muliggjør innovativ praksis innen urbanisme og boligutvikling. Vi engasjerer vi oss også gjennom mindre mulighetsstudier, interiører, forskning, kartlegging og aktiv deltakelse i samfunnsdebatten.
Vi ser på utstrakt bevaring av eksisterende strukturer som en naturlig del av designprosessen.
Å gjenkjenne og gjenbruke det som allerede finnes og er av verdi - lite og stort - er et prinsipp som berører både miljø, økonomi og kulturhistorie. Våre prosjekter inngår i en større kontekst i tid og sted - det handler om å dikte videre.
Flere av APRILs realiserte byboligprosjekter er inkludert i eksempelsamlinger som «Gode boliger - for alle» (NAL 2013), og «Livskraftige urbane bomiljø» (Akershus Fylkeskommune, 2016).
APRIL har erfaring fra samtlige faser innen prosjektering og planlegging og sentral godkjenning i tiltaksklasse 3.
Jeg velger meg APRIL!
I den det gamle faller;
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,--
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.
Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!
Bjørnstjerne Bjørnson, 1869
Kathrine Lagethon Lunøe
Simon Scharnweber
Siyin Pang
Lene Marie Grennes
Gunnar Aasen Rogne
Giambattista Zaccariotto
Laufey Sigurðardóttir
Kristin Pedersen
Hans Kristian Moen
Olav Fergus Kvalnes
Borghildur Indriðadóttir
Leena Marjamaa
Astrid Haram
Arne Vidar Hegni
Wenche Andreassen
Daniel Ferdman
Christa Hellesøe-Jensen
Sagveien 23C, 0459 Oslo
Nýlendugata 6, 101 Reykjavík
Norway: +47 922 88 546 / +47 97531 794 /
Iceland: +354 6807077
post@aprilarkitekter.no
910 279 009
Bok skrevet av Kjersti Hembre og Hanne Sophie Claussen. Grafisk design: Saralinn Hembre Singstad. Utgitt på Frekk forlag
La den stå! Kronikk av Kjersti Hembre og Hanne Sophie Claussen. Ill.: Støtteaksjon for å bevare Y-blokka. Visualisert av Donatas Grinius, i samarbeid med APRIL
En artikkel om sammenhengen mellom epidemier og design av de bebygde omgivelser, av Arna Mathiesen.
Hanne Sophie Claussen og Kjersti Hembre nominerte som årets stemme for 5 års arbeid mot riving av Y-blokka
APRILs bok Scarcity in Excess i godt selskap som utvalgt litteratur på Arkitektmuseets utstilling, i forbindelse med Oslo arkitekturtriennale, som handlet om nedvekst (degrowth)
Vår installasjon, om den varme kildes plass i islandsk urban debattkultur, var plassert i hjertet av utstillingen og fungerte som et samlingspunkt og auditorium for forelesninger i rommet - midt blant installasjoner om urbane fenomener over hele kloden.
APRILs 73 selvbyggerboliger i Stavanger brukt som forbildeprosjekt i Norske Arkitekters Landsforbunds 'Gode Boliger for Alle'.
APRILs Jåtten Øst er representert i en eksempelsamling fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus/ Akershus fylkeskommune om livskraftige urbane bomiljø.
En bestillingsartikkel: Arna Mathiesen skrev 'I wish you were there' s. 9-14
'Design as a tool to make a better world', en bestillingsartikkel av Arna Mathiesen i en publisering med fokus på islandsk arkitektur s. 40
Et radio intervju på Islands statskanal om forming av de bebygde omgivelser og det grønne skiftet
APRILs Arna Mathiesen var hovedredaktør til en bok om de bebygde omgivelser i hovedstadsområdet Reykjavik, Island, i forbindelse med finanskrisen i 2008. Arna skrev introdusksjonen og flere artikler i boka som ble publisert for det internasjonale marked av Actar forlag (Barcelona/New York).
´Å dyrke sin hage´, et intervju med APRIL Arkitekter
La Y stå _ Om kampen for å bevare Y-blokka
Forfattere: Kjersti Hembre og Hanne Sophie Claussen
Tillatelse til tiltak
APRIL er ansvarlig søker og ansvarlig prosjekterende for ombygging av boenhet i en firemannsbolig på Bøler
Akranes, Island
APRIL prekvalifisert til en stor byutviklings og idèkonkurranse på Akranes, den største byen på vest Island, i samarbeid med Svavarsson Design Lab
Del av APRIL koronafast på Island!
Arna er koronafast på Island da grenser er stengte. Vi håper dette kan bli til nytte allikevel.
Kronikk: La den stå!
Kjersti Hembre og Hanne Sophie Claussen, Morgenbladet
En ny avisartikkel grunnet koronakrisen
Denne artikkelen publisert i Stunden (en islandsk avis) tar for seg sammenhengen mellom kriser og de bebyggede omgivelser, både fra et historisk perspektiv og i dag. Arna Mathiesen
Kjersti Hembre og Hanne Sophie Claussen, Dagsavisen
I regi av Støtteaksjon for å bevare Y-blokka. Kjersti i arrangementskomitèen
A new cabin in Iceland
Our first commision in Iceland was just put in use.
Kjersti intervjuet i artikkel om arbeidet for bevaring av Y-blokka i kulturmagasinet PLNTY
Kjersti holdt Pecha Kucha-innlegg om Y-blokk-aksjonen, sammen med Hanne Sophie Claussen
Slipp de kreative ideene løs!
En av APRILs Y-benker auksjoneres ut i regi av Støtteaksjon for å bevare Y-blokka. (Den landet hos Fortidsminneforeningen!)
Din Våte Drøm holder konsert for bevaring av Y-blokka. Appell ved Kjersti
Y-benken tegnet av APRIL arkitekter, utplassert i det offentlige rom
I regi av Støtteaksjon for bevaring av Y-blokka. Kjersti i arrangementskomiteen
Presentasjon i Os
I dag presenterte Arna Mathiesen APRIL's forslag for Steinneset i Os med full sal av publikum til stede
Løk for Strøk blir til stede i forbindelse med 'åpen gård'-arrangement på Geitmyra matkultursenter for barn, kl. 12-15.
Hele gjengen drar til Toscana og plukker oliven med Caroline Tarling og flere, og Arna gir foredrag på La Sapienza Universitetet i Roma, invitert ved Barbara Pizzo
Arna Mathiesen holder foredrag om boka Scarcity in Excess på arkitektskolen på Universitetet i Manchester
APRIL tar en studietur til København hvor de sykler rundt, Arna holder innlegg på Metropolis Laboratory
Utstilling av parallelloppdrag Vippetangen på DOGA. Presentasjonsforedrag v/ Kjersti
Innflytting første byggetrinn Spikerverket boliger
De første 40 leilighetene klare for innflytting. Bygg F og G er de første to bygninger av totalt fem som skal romme tilsammen 156 boliger
Vår artikkel i spesialutgave om Scarcity in Architecture in an age of Depleting Resources
Levert konkurranse om utvikling av det tidligere flyplassområdet
A Grant from HERA!
Today we got huge news. Since last year we have, together with a great team led by Jeremy Till, been working on a research grant application. This is a collaboration between three universities: Westminster University, The Technical University in Vienna and The Oslo School of Architecture, for who APRIL is working on this project. To get to the point, today HERA (Humanities in the European Research Area) announced that the team will get the grant. The name of the project is SCIBE; Scarcity and Creativity in the Built Environment.
Levert forslag til boliger for vanskeligstilte i Stord kommune - lukket konkurranse
APRIL arkitekter as er besøkskontor for AHO i kurs om profesjonskunnskap
Prosjektet er forankret i stedets identitet; i det naturlige, det historiske og det industrielle Båtsfjord: Prosjektet lanserer et torg som bryggekonstruksjon inspirert av seihesjer. Hesjen vitner om hele livsgrunnlaget for fiskeværet - den var instrumentet for å tørke fisken og gi den den nødvendige holdbarhet for å kunne lagres og fraktes. Seihesjen er både vakker og teatralsk - et yndet scenografisk element, som her får danne grunnlag for formgiving og konstruksjon av torg og promenader med særpreg.
Prosjektet er forankret i stedets identitet; i det naturlige, det historiske og det industrielle Båtsfjord: Prosjektet lanserer et torg som bryggekonstruksjon inspirert av seihesjer. Hesjen vitner om hele livsgrunnlaget for fiskeværet - den var instrumentet for å tørke fisken og gi den den nødvendige holdbarhet for å kunne lagres og fraktes. Seihesjen er både vakker og teatralsk - et yndet scenografisk element, som her får danne grunnlag for formgiving og konstruksjon av torg og promenader med særpreg.
I planen framstår strukturen som et fiskegarn forankret ved Øklandgården, strukket over torget og ut i sjøen. Dermed knyttes Havnegata igjen til kilden for Båtsfjords næringsgrunnlag.
Linja i møtet mellom land og hav gjøres mer variert, leken, spennende og lengre slik den var historisk; dette gir en klarere identitet og et mer bevisst forhold til havet.
Industrien er avgjørende for samfunnet i Båtsfjord i dag, og det er helt naturlig at dette også får prege det nye torget, gjennom materialvalg og møblering. Båtsfjord har mange originale ingredienser som vil kunne flyttes og integreres i torgprosjektet og gjøre Været til et helt unikt sted.
Lokale kraner flyttes til torget og transformeres til lysmaster. Kranene bringer et friskt fargerikt innslag av stedets industrielle preg inn på torget og gir torget særpreg og identitet. Prosjektet gjenskaper også det naturlige møte mellom land og hav – vi foreslår å reetablere fjæra foran Martinussenbygget.
Nøkkelen til at prosjektet kan bli vellykket er å konsentrere Værringenes dagligdagse gjøremål til torget. Vi illustrerer en situasjon der biblioteksfunksjonen er flyttet til torget. Prosjektet definerer et volum som kan bygges ut på sikt – umiddelbart sør for Rimibygget.
Fasaden mot torget er vokst opp av den tredimensjonale torgstrukturen – belegningen bretter seg opp og blir vegg. Vi foreslår kafèfunksjon i samme bygg, som kan erstatte ungdommenes innendørs samlingspunkt idag; foran Narvesen, mot P-plassen. Rimi kan få inngang fra sørsida og integreres i torget gjennom det nye bygget, som ideellt sett legger seg helt inntil. Bygningen vil i tillegg til bibliotek og kafè kunne huse drivhus, turistinformasjon, kommunens servicetorg, scene/paviljong kan integreres og muligens kunne Facebook-gruppa ”Båtsfjords historie i tekst og bilder” få rom til å presentere noen av stedets mange frodige fortellinger i form av utstillinger. Taxibua etableres som et viktig markeringspunkt på torgets sørvestre hjørnet i overgangen mellom den nedre torgflaten og det øvre ”bastionnivået”.
Bygget holder torget på plass, blir som en portal inn til torget, og bidrar til å bringe liv til torgområdet. Utendørsscene plasseres nord på torget inn mot Rimi. Scenen vil være under tak og godt synlig fra den skrånende torgflaten fra trappene og fra bastionen. Scenen bygges separat, men kan med fordel inngå som del i et større bygg. I tillegg tilbyr prosjektet muligheter for korsang og forestillinger i trappa opp til bastionen, med publikum nede på torgflaten. Torgsalg foreslås godt synlig øverst på torget mot Havnegata; uttak for el integreres i sitteelementer. Klatreelementer og trampoliner for lek integreres som en del av gridet på torgflaten, trapper og kanter vil være attraktive for scatere. Skøyteis kan sprøytes direkte på betongdekke og gi torget aktivitet vinterstid. Torget vil også være et naturlig sted for Båtsfjords større arrangementer, som sangerstevner, sparkiaden, ”damenes midnattsskirenn”, 17.mai og Båtsfjorddagene.
Vi øyner muligheter for ytterligere bebyggelse ut mot havet på sikt, langsmed pirene ved torget. I tradisjonelle bryggestrukturer kan det her etableres nye boliger, pensjonat, fiskerestaurant m.m. – ettersom behov og etterspørsel etter hvert vil kreve nye byggetomter som følge av en vellykket politisk kamp for å få befolkningsvekst. Slik bebyggelse vil styrke torget som offentlig rom, det defineres enda tydeligere og tilføres mer aktivitet. Mer program innebærer at det er mer som skjer, og blir det boliger på torget, sikres liv til alle døgnets tider. Torget er imidlertid ikke avhengig av disse ”bonusprosjektene” for å fungere. I mellomtida vil båter fra fjern og nær bidra til å bringe nytt og vekslende liv rett inn til Båtsfjords hjerte, der kaier og flytebrygger raust tar imot. I perioder kan det være at større båter ligger til kai og tilbyr uventet publikumsrettet program som f.eks. teater, restaurant, loppemarked, pensjonat el.l. - helt i tråd med Båtsfjords historie.
I planen framstår strukturen som et fiskegarn forankret ved Øklandgården, strukket over torget og ut i sjøen. Dermed knyttes Havnegata igjen til kilden for Båtsfjords næringsgrunnlag.
Linja i møtet mellom land og hav gjøres mer variert, leken, spennende og lengre slik den var historisk; dette gir en klarere identitet og et mer bevisst forhold til havet.
Industrien er avgjørende for samfunnet i Båtsfjord i dag, og det er helt naturlig at dette også får prege det nye torget, gjennom materialvalg og møblering. Båtsfjord har mange originale ingredienser som vil kunne flyttes og integreres i torgprosjektet og gjøre Været til et helt unikt sted.
Lokale kraner flyttes til torget og transformeres til lysmaster. Kranene bringer et friskt fargerikt innslag av stedets industrielle preg inn på torget og gir torget særpreg og identitet. Prosjektet gjenskaper også det naturlige møte mellom land og hav – vi foreslår å reetablere fjæra foran Martinussenbygget.
Nøkkelen til at prosjektet kan bli vellykket er å konsentrere Værringenes dagligdagse gjøremål til torget. Vi illustrerer en situasjon der biblioteksfunksjonen er flyttet til torget. Prosjektet definerer et volum som kan bygges ut på sikt – umiddelbart sør for Rimibygget.
Fasaden mot torget er vokst opp av den tredimensjonale torgstrukturen – belegningen bretter seg opp og blir vegg. Vi foreslår kafèfunksjon i samme bygg, som kan erstatte ungdommenes innendørs samlingspunkt idag; foran Narvesen, mot P-plassen. Rimi kan få inngang fra sørsida og integreres i torget gjennom det nye bygget, som ideellt sett legger seg helt inntil. Bygningen vil i tillegg til bibliotek og kafè kunne huse drivhus, turistinformasjon, kommunens servicetorg, scene/paviljong kan integreres og muligens kunne Facebook-gruppa ”Båtsfjords historie i tekst og bilder” få rom til å presentere noen av stedets mange frodige fortellinger i form av utstillinger. Taxibua etableres som et viktig markeringspunkt på torgets sørvestre hjørnet i overgangen mellom den nedre torgflaten og det øvre ”bastionnivået”.
Bygget holder torget på plass, blir som en portal inn til torget, og bidrar til å bringe liv til torgområdet. Utendørsscene plasseres nord på torget inn mot Rimi. Scenen vil være under tak og godt synlig fra den skrånende torgflaten fra trappene og fra bastionen. Scenen bygges separat, men kan med fordel inngå som del i et større bygg. I tillegg tilbyr prosjektet muligheter for korsang og forestillinger i trappa opp til bastionen, med publikum nede på torgflaten. Torgsalg foreslås godt synlig øverst på torget mot Havnegata; uttak for el integreres i sitteelementer. Klatreelementer og trampoliner for lek integreres som en del av gridet på torgflaten, trapper og kanter vil være attraktive for scatere. Skøyteis kan sprøytes direkte på betongdekke og gi torget aktivitet vinterstid. Torget vil også være et naturlig sted for Båtsfjords større arrangementer, som sangerstevner, sparkiaden, ”damenes midnattsskirenn”, 17.mai og Båtsfjorddagene.
Vi øyner muligheter for ytterligere bebyggelse ut mot havet på sikt, langsmed pirene ved torget. I tradisjonelle bryggestrukturer kan det her etableres nye boliger, pensjonat, fiskerestaurant m.m. – ettersom behov og etterspørsel etter hvert vil kreve nye byggetomter som følge av en vellykket politisk kamp for å få befolkningsvekst. Slik bebyggelse vil styrke torget som offentlig rom, det defineres enda tydeligere og tilføres mer aktivitet. Mer program innebærer at det er mer som skjer, og blir det boliger på torget, sikres liv til alle døgnets tider. Torget er imidlertid ikke avhengig av disse ”bonusprosjektene” for å fungere. I mellomtida vil båter fra fjern og nær bidra til å bringe nytt og vekslende liv rett inn til Båtsfjords hjerte, der kaier og flytebrygger raust tar imot. I perioder kan det være at større båter ligger til kai og tilbyr uventet publikumsrettet program som f.eks. teater, restaurant, loppemarked, pensjonat el.l. - helt i tråd med Båtsfjords historie.