Vold og Lund i regionalt perspektiv:

Mjøstoget

I forbindelse med en mer bærekraftig utvikling av Mjøsregionen forlenges Gjøvikbanen noen få kilometer til Moelven. Deretter legges det nye spor fra Gjøvik til Eidsvoll, slik at man kunne få en ringbane rundt hele Mjøsa. Videre kunne det trekkes en bane fra Eidsvoll til Skarnes, som har forbindelse til Sverige og kontinentet. Mjøstoget ville kunne gå i ring rundt Norges største innsjø og fungere som skoletog, arbeidstog, turisttog og gods. By- og stedsutvikling i regionen skal skje i forbindelse med stasjonene.

Kompaktbyen Hamar

Voll og Lund-prosjektet blir fort et bilbasert prosjekt ettersom det ligger 3-4 km fra sentrum. Hamar burde heller fylle ut og forsterke bykjernen ved å bygge høyere og tettere, slik at Hamar blir en kompaktby, og ikke eser utover det bevaringsverdige kulturlandskapet som et sammenhengende villateppe. 

Ny bybane

Voll og Lund kan knyttes til Hamar sentrum med ny bybane til Olsrud. Innenfor prosjektområdet er det naturlig med en sentralt plassert holdeplass i den nye bydelsparken. Dette er en bærekraftig, sosial, miljøvennlig og fremtidsrettet visjon for hele Hamarregionen.

Overordna struktur: Den grønne veven

Kommunedelplanen legger renningen for en grønn vev over det bølgende kulturlandskapet: Det skal skapes grønne forbindelser både langsmed og på tvers av tomtas helning. Prosjektet ønsker å forsterke dette grepet og foreslår å øke bredden på de nord-/sørgående dragene. Sammenhengende og relativt breie grønne drag binder da prosjektområdet sammen og blir utgangspunkt for turtraseer, skiløyper, steder å leke og naturlige dyretrekk.

I tillegg til den sentrale bydelsparken ligger tre nord-sørgående strukturer langs det fallende terrenget mot sør. De danner naturlige høyde- og bunndrag i landskapet og utvikles med hver sin særegne karakter. I vest er Lundbekken hovedelement med frodig vegetasjon og lysninger langs bekkens løp. I øst er det naturlige overflatevannet dramatisert og danner et nytt og smalere bekkeløp, Vollbekken, som er omgitt av randvegetasjon. Mellom de to blå dragene ligger et åpent høydedrag, Vollenga, med mye himmel og utsikt mot Mjøsa. Dette grønne draget er en tydelig kontrast til de blå dragene som spiller på fuktighet, skygge og mindre parkrom.

Esplanader med fotballøkker og klatrelunder I fase 1, 2 og 4 kombineres adkomst til boligområdene med breie øst-/ vestgående esplanader. Esplanadene har parkering på bakken og fellesfunksjoner, som for eksempel balløkker, klatrelunder og sitteplasser.

De tverrgående grøntstrukturene gjør det enkelt å gå og sykle på tvers av området. Parkeringen skjer i lette carportstrukturer som er dekket av klatreplanter på tak og vegger og framstår som grønne, romdannende bokser i esplanadene. I bygningenes 1.etg. som vender mot esplanadene kan det være aktuelt å innpasse enkelte fellesfunksjoner for boligene så som familiebarnehage, felles vaskeri, gjesterom, sykkelverksted eller festlokale.

Områder for lek

Sandlekeplasser er lagt i de bilfrie gårdsrommene og blir et samlende punkt. Kvartalslekeplasser er fordelt både som aktivitetssoner i esplanadene og som mer naturpregede skogs- og vannlekeplasser i forbindelse med de grønne dragene. Dette vil stimulere til variert lek og eget initiativ. Ballfelt og strøkslekeplasser er lagt i henhold til kommunedelplanen, nært opptil barnas gård på Lund og kulturgården på Voll.

Bebyggelsesmønster

Styrking av den grønne veven fører til at boligfeltenes utstrekning blir mindre i alle retninger. Dette gir grunnlag for en mer intim bosituasjon der det gode naboskap igjen kan stå sentralt. Bebyggelsen struktureres av den grønne veven og husene er organisert i parvise rekker i nord-/sørretning, relativt tett, omkring feltvise gårdsrom, eller tun, som bl.a. rommer sandlekeplasser for feltet. Valgt orientering sørger for at opplevelsen av det bølgende kulturlandskapet blir ivaretatt, samtidig som både gårdsrom og boliger får sol og ikke minst utsikt mot Mjøsa. To og to gårdsrom har henvendelse mot hverandre og deler carportparkeringsplasser i esplanaden. Alle bygningene har som felles mål å ramme inn fellesverdier som ligger i tun og store grøntdrag.

På Lund og Vold skal det være god kontakt med de grønne områdene: Fra hver bolig vil man på terrengnivå ha direkte adkomst til de nord-/sørgående grøntstrukturene på den ene siden, og på den andre siden adkomst til det mer lukkede gårdsrommet. På den mest solrike siden er det lagt opp til en 10m brei privat hage, på den andre siden en 2m for- eller bakhage.

Gårdsrommene: møteplass og beskyttet plett for de minste.

Boligene danner gårdsrom som vil fungere som en sosial nabomøteplass, og der det vil være plass til lek for de aller minste (sandkasse, huske, sklie etc). Alle boliger har inngang fra tunene. Boliger i 1.etg. har utebod i hagen, på tvers av hovedvolumet. Bodene er smale og fungerer også som gjerde mot naboens hage. De øvrige boligene har bod i felles bodpakker integrert i bygningsrekkene, ved smug og ender.

I gårdsrommene vil det også være plass til fellesfunksjoner som ikke genererer trafikk, som for eksempel sykkelparkering og vognboder.

Boligmiks og formspråk, boligtypologi

Bygningenes form er inspirert av tomtas kvaliteter. Sedumtakene kan på konseptnivå forstås som striper av marken som vippes skrått opp fra landskapet, åpner rom mot sør, for boliger. Med ujevne mellomrom brytes den grønne takflaten og via store glassfelt gis beboerne tilgang på rause, solfylte takterrasser.

Formspråket åpner for å innpasse forskjellige boligtyper innenfor ett og samme volum. Boligene har enten private vestvendte hager, vestvendte balkonger eller takterrasser. Noen takterrasser er større, felles for opptil 5-6 boliger og åpner seg mot både øst, sør og vest.

Bærekraftige løsninger

Klima

Grøntdragenes betoning som et overordnet element legger til rette for rekreasjon og friluftsliv. Bilenes klare plass utenfor tunene og grøntdragene gir rause bilfrie områder. Tunene og grøntdragene vender seg mot sør og gir gode solforhold. Bygningsstrukturene danner rom med gode mikroklimatiske forhold.

Overflatevann

Store deler av takflatene har sedumdekke som har god fordrøyningseffekt og gjør at noe av vannet fordamper. Alt overflatevann fra tak og harde flater, ledes via kanaler og renner til fordrøyningsdammer i gårdsrommene. Noe av vannet tas opp i hager og forhager. Dammene er beplantet med vannrensende planter og er et samlende og friskt innslag i gårdsrommene. Overskuddsvannet ledes videre til bekkedragene. Dammer, og terskler langs bekkene gjør at vannet forsinkes. Vegetasjon langs bekken og i dammene har rensende effekt og tar opp deler av vannet. Bekkene ender opp i dammen sørvest på prosjektområdet.

Vann gir liv.

Bekkene er med på å gi de grønne dragene karakter og dramatikk. Det er dessuten et viktig element for vakre og interessante biotoper for insekter, fugler og amfibier.

I vest er den nyåpnede Lundbekken som er hovedelement. Her gjenåpnes gamle dammer, terskler og vannspeil for å feire og synliggjøre vannet. Den gamle smia får dermed tilbake sin historiske tilhørighet. I bydelsparken endrer Lundbekken karakter og blir en stilisert vannspeil med terskler og overløp, før den igjen går over i et naturlig bekkedrag vest- og sørover.

Vannet og vegetasjonen langs Lund- og Vollbekken danner spennende steder og stimulerer til fantasifull lek.

Vann er kvalitet

Alt vann på tomta er en kvalitet og behandles som en ressurs. Målet er at alt vann som renner inn på området skal være rent når det renner ut. Med vann i denne sammenhengen menes både regnvann (overvann) og gråvann fra den nye bebyggelsen.

Avløpsvann: svartvann

Det kan legges opp til separasjon av husholdningsavløpet i svartvann og gråvann. Svartvannet (som kommer fra toalettene) er det mest næringsrike. Mengden av svartvann kan enkelt reduseres til et minimum i mengde ved bruk av toaletter med vakuumsystem (dette systemet reduserer vannforbruket til 0,5 l/spyling istedenfor 6-20 l/spyling som trengs i tradisjonelle toaletter). Dette reduserer avfallmengden med opptil 90 %. Svartvannet kan utnyttes som en ressurs på flere vis, som å sende det til et nærliggende biobrenselanlegg. Svartvannet utnyttes derfra videre til biogassproduksjon (metan), med næringsrik gjødsel (kompost) som restprodukt. På grunn av oppvarming underveis i prosessen vil alle skadelige/smittsomme bakterier og parasitter uskadeliggjøres.

Gråvann

Gråvannet er det øvrige vannet fra husholdningene, hovedsakelig fra dusj/kjøkken. Dette vannet er næringsfattig og langt mindre problematisk å håndtere enn svartvannet. Gråvannet kan renses lokalt på tomten ved å legge opp til rensedammer, våtmarksområder med god infiltrasjon kombinert med vannrensende planter. Vannet bør renses gjennom flere dammer med sprang mellom, som gir lufttilgang til vannet. Det er også en fordel med sollys på vannflaten. Det kan også samles i større områder. For en enkelt bolig trengs ca. 4 m2 areal til rensing av gråvannet, eller ca. 1 m2 pr. beboer. Når vannet er rent, kan det sendes ut i Lundbekken og Voldbekken sammen med det øvrige vannet fra tak og overflater. Da har vannet oppnådd drikkevannskvalitet.

Biologisk mangfold

Lunder av blomstrende trær og store busker skaper rom og gir frodighet og rikdom av farger og dufter. Dette er et godt utgangspunkt for et biologisk mangfold, for her kan det bli et eldorado for fugler, insekter, frosk og salamander. De lukkede gårdsrommene vil gi gunstige klimatiske forhold, og dette kan utnyttes i plantevalget. Vi foreslår at det plantes planter med et eksotisk preg som gir en intens opplevelse gjennom hele året og særpreg til gårdsrommene, som for eksempel magnolia, japankirsebær, trollhassel, tulipantre og robinia.

Pedagogiske grøntdrag

Det legges til rette for en utstrakt bruk av grøntdragene til mange ulike formål. Det pedagogiske ligger innenfor plantesortimentet, overflatevannshåndteringen, fordrøyningen av vannet og tilretteleggingen for å oppnå biologisk mangfold. Den grønne veven kan fungere som et utendørs klasserom og brukes direkte i undervisningen.

Vannrensende planter

Det finnes et rikt utvalg av planter som både virker vannrensende og som samtidig er vakre. Tusenblad, iris, marikåpe, daglilje og nøkkeroser er eksempler på dette. De nyttes som kantplanter og som vannplanter. Plantene i seg selv kan være et spennende tema som de blå dragene kan utvikles etter.

Program

Boliger

Tradisjonelt skilles rekkehus, eneboliger, tomannsboliger og leilighetsbygg i separate bygningskropper som har nokså ulik størrelse og form. Vi foreslår her å blande de forskjellige boligtyper inn i samme bygningsrekke, for å legge til rette for et sosialt bærekraftig samfunn som unngår å separere folk med forskjellig økonomi og bakgrunn.

Vi er opptatt av at området ikke skal bli en soveby eller et slags ’klekkested’ forbeholdt småbarnsfamilier. Skal dette lykkes, må typologisk mangfold og god mix på leilighetsstørrelser gjøre Vold og Lund attraktivt for mange slags boligsøkere. Samtidig bør planen også gi grobunn for annet program enn bolig. Låvene på Vold og Lund gård kan utvikles som programmatiske tyngdepunkter i hver sin ende av bydelsparken: Lund som ridesenter og barnebondegård, i nærheten av barnehagen og skolen, Vold som ”kulturgården” i videste forstand. Låven kan romme øvingslokale for band, rom for bordtennis/ squash, ulike verksteder (sykkelverksted, keramikk, vevstue) og åpnes for kafè og låvedans.

I byggeperioden kan det være aktuelt å etablere midlertidig elementfabrikk på låven(e), noe som vil stimulere den regionale trenæringen og gi lokal forankring for byggeprosjektene.

Foreslått bybane vil knytte stedet tettere til Hamar sentrum og kan dermed gjøre aktiviteter på Vold og Lund mer attraktive også for andre folk.

Nærbutikken er foreslått etablert på felt BH1, sentralt ved Vognvegen, under boligtunet som blir liggende på lokk. Det er vist noen bakkeparkeringsplasser øst for butikken. Butikken har atkomst fra øst og kan utvides vestover under tunet. Det kan også etableres parkeringsplasser under bygg her. Butikken vil være i umiddelbar nærhet til busstopp i Vognvegen.

Som et pilotprosjekt på miljøriktige løsninger vil området lett kunne tiltrekke folk som i utgangspunktet er opptatt av bærekraft. Utviklingen av området vil naturlig være inspirert av områdets positive image som frodig kulturlandskap i byen, og en bevisst styrking av dette image vil gi stedet innholdsmessig og fysisk særpreg og gjør at det står klart frem som et annerledes og miljøvennlig boligområde. Det kan bety noe dyrehold og kanskje at det kan produseres enkelte eksklusive landbruksprodukter på området.

Dersom de rause grøntdragene ikke bare blir ansett som pragmatiske som årer for overflatevann og plass for lek, men til en viss grad beholder sin opprinnelige funksjon som beiteland og produksjonssted for stedsspesifikke urter, vil områdets egenart videreføres i ny kontekst og muligens kan det også gi grunnlag for noen lokale arbeidsplasser og fritidsaktiviteter. Om det f.eks. dyrkes lin i enga, kan denne seinere bli forvandlet til tøy i vevstua på Vold.

Utnyttelse

Det er vist en utnyttelse av tomta som svarer til kravene i programmet/ KDP, om ca. 4 boliger pr. daa og et bruksareal som ligger mellom angitt minimums- og maksimumsverdi for hver fase. Byggemåten gir stor fleksibilitet ifht. utnyttelse: Her kan elementer i 1, 2 og 3 etasjer stilles sammen på ulike vis og gi grunnlag for økt eller redusert tetthet.

Vi har i våre beregninger beregnet parkeringsplasser og uteboder separat, da det var noe usikkerhet mht. beregningsmetode for utnyttelse, og ser at prosjektet vil kunne ligge mellom maks. og min. –verdier uansett hvordan dette gjøres, da prinsippet er så åpent. Dersom parkeringen inkluderes i BRA, er vist løsning nær maksimumsverdien angitt i KDP.

Universell utforming:

Boligene:

Adkomsten er trinnfri.

Boligene har atkomst fra tun via lett rampe i egen hage eller forhage, Leiligheter i bolighus i 2. og 3. etg. (5-12 enheter) har atkomst via heis.

- Ingen dører inne i boligene er under 9M og det er tilstrekkelig plass for en rullestolbruker å åpne dørene.

- Alle trappeløp er rette.

- Da det er problematisk å forstørre baderom i etterkant, samtidig som det må sørges for trinnfrihet, har alle baderommene rullestoltilgjengelighet fra dag en.

- Det er gitt rom for båreheiser i alle leilighetshus.

- Det kan installeres heis i rekkehus over flere plan uten at man mister areal i soverom, kjøkken eller stue.

Utendørs:

Parkering er på bakkenivå , med HC-plasser nærmest tunet. Helning er maks 1:50. P-kjellere gir atkomst direkte til leilighetsetasjene via heis

Adkomstveier er slakere enn 1:20. Stier og gangveier er tilpasset rullestol og barnevogn.

Byggesystem:

Bygningene kan oppføres i massivtre. Dette ville gjøre bygningsmassen meget fleksibel i forhold til seinere endringer, fordi vegger og gulv blir skiver som det er veldig lett å ta hull i på forskjellige steder etter behov, uten at bæreevnen svekkes. Hvis det mot formodning ikke skulle bli aktuelt med massivtre kan disse byggene lett oppføres i stenderverkskonstruksjon.

Stenderverkskonstruksjoner i Norge har stort forbedringspotensiale, sett i et bærekraftperspektiv. Trefylket burde benytte anledningen den storstilte utbyggingen her gir til å utvikle og tilby trebaserte miljøvennlige treprodukter som alternativ til de sedvanlige isolasjonsmaterialene og fuktsperrer i plast. Det finnes utmerkede forbildeprodukter, bl.a. i Sverige og Østerrike. Om et stort byggefirma som Block Watne skulle gå i bresjen og bruke slike materialer i stor skala ville det gi et løft for hele byggenæringen i Norge.

Hvis det ikke skal brukes massivtreelementer kan bebyggelsen allikevel med fordel være laget av prefabrikerte elementer for å sikre tørr og oversiktlig byggeprosess, presisjon og gode arbeidsforhold. Eksisterende låve(r) kan da få en nyttig og meningsfull midlertidig funksjon som tørr bygge- og lagringsplass – en temporær elementfabrikk?

Brann- og lydhensyn stiller krav til vertikale leilighetsskiller i trekonstruksjoner. Her krever to helt separate vegger for boliger ved siden av hverandre og, som regel, separate bæresystem. Dette byr på at boligene kan trappes nedover det bølgende landskapet uten at det kompliserer bygningsprosessen i noen særlig grad. Terrenget bidrar til å forenkle terskelfri atkomst til byggene, som er trygt plassert i tilstrekkelig distanse fra bakken. (For at kledningen (som av miljøhensyn helst bør være ubehandlet) ikke skal bli utsatt for råte, bør ikke treverket være nærmere bakken enn 30 cm.) Rampen til inngangsterrasse for boliger på første plan begynner på den delen av tomten som er høyest og inngangsdørene er lagt lengst sør.

Vi foreslår at byggene som ikke har parkeringskjellere blir bygget på pæler for å unngå for store inngrep i bakken som bl.a. vil forringe jordens evne til å oppbevare vannet. Dette bidrar også til å begrense risikoen for å fjerne eller skade kulturminner..

For at treverket skal få vise seg fra sin beste side bruker vi også metallkonstruksjoner hvor dette er hensiktsmessig. F.eks. i rampe- og balkongkonstruksjoner, samt pælekonstruksjonen. Dette gir bygningene et lettere uttrykk enn om disse elementene også hadde vært av tre.

Repetisjon av elementer bidrar til en kostnadseffektiv utbygging. Det er lagt opp til et begrenset antall ulike byggeelementer, f.eks. få vindusformater.

For at boligene skal bli robuste og kostnadseffektive i drift har vi forsøkt å redusere varmetapet fra boligen mest mulig. Det viktigste virkemiddelet er kompakte bygningskropper og planløsninger. Alle utstikk (balkonger, uteboder) skjer utenfor den oppvarmede bygningskroppen. Vinduene er så få som mulig men går helt opp til taket for å få til slepelys langs himlingen. I energiberegningene har vi lagt til grunn to-lagsglass med argongass. Dette for å ha bedre utvalg på produkter i forhold til estetikk, unngå å miste mer lys enn nødvendig og ikke minst for å redusere kostnadene. Beregningene viser at prosjektet oppfyller energikravene i programmet.

Variert boligtilbud

Formspråket legger til rette for at man kan sette sammen ulike bolityper innenfor samme volum. Dermed kan hvert tun, ja hver bygningsrekke tilby et variert boligtilbud. De samme leilighetstypene brukes om og om igjen i ulike kombinasjoner. Denne variasjonen gir ikke bare et variert form- og fasadeuttrykk, men imøtekommer fleksibilitet i utbyggingen i forhold til etterspørselen.

Planen som den er presentert her nå legger til grunn et spekter av leilighetstyper. Grunntypene er som følger:

Enebolig/rekkehus i 1 etg:                       87m2

Enebolig/rekkehus i 2 etg:                       128m2 evt. + vinterhage

Enebolig/rekkehus i 3 etg:                       180m2 evt. + vinterhage

Tospennere leilighetsstørrelser:             66 m2 evt. + vinterhage

                                                                  100 m2 evt. + vinterhage

Trespennere leilighetsstørrelser:             100 m2 evt. + vinterhage

                                                                  69 m2 + vinterhage

                                                                  44 m2 + vinterhage

Alle leilighetene er gjennomgående bortsett fra de to minste leilighetene i trespennerne som imidlertid nesten alltid er endeleiligheter og dermed har lys innslipp fra to himmelretninger, vinterhage og balkong med fantastisk utsikt.

Trygg og god trafikkavvikling, infrastruktur, atkomst, parkering

Trafikkmønsteret som er gitt i KDP er fulgt i forslaget: innkjøring fra Vognveien i øst og Aluveien i vest. Alle samlegater inne på området er utformet som smale 2-veisgater med tilhørende fortauer, som et fartsbegrensende tiltak og for å sikre de myke trafikantene.

Adkomstveiene er utformet som enveiskjørte gater i esplanadene og smale toveiskjørte gater i områdene i vest. Det legges ikke opp til gjennomkjøring inne på prosjektområdet på tvers av grøntdragene. Dette vil begrense kjøretrafikken internt på området, og området vil dermed bli sikrere for alle uten bil.

Det er viktig å redusere farten i Vognvegen for å gjøre den om fra en transportvei med få hindringer og mulighet for høy hastighet til en positiv urban bygate med lav hastighet og kryssinger i plan. Fotgjengerkryssingen av Vognveien er derfor en opphøyd, godt markert fotgjengerovergang i forlengelsen av alléen til Voll gård.

Kommunedelplanen stiller krav om høy parkeringsdekning: To plasser for leiligheter over 60 m2, èn plass for de mindre boenhetene. Dette passer dårlig med de overordnede mål om at ressurs- og miljøhensyn skal være styrende. Innenfor en økologisk helhetstenkning rimer det ikke å legge tilrette for så høy grad av privatbilisme.

Det vil dessuten beslaglegge viktige bolignære arealer til bilen framfor til menneskene, og det vil være fordyrende for prosjektet sammenlignet med en lavere P-norm.

Å gå inn for en lavere p-dekning er et virkemiddel for å få færre biler i området, dvs. at flere vil sykle, gå eller reise kollektivt framfor å bruke privatbil. Vi mener at p-normen i et suburbant område som Lund og Vold bør ligge på 1 p-plass pr. bolig over 60m2, og 0,5 p for mindre boliger.

P-plassene er i vårt forslag plassert dels over bakken, dels i kjelleretasje under boligene. Bakkeparkeringen i østre del er integrert i esplanadene. Plassene innpasses i ”grønne” carporter; beplantede lette konstruksjoner. To og to rader mot hverandre - med tverrgående smett mot ballbaner og grønne drag. For fase 1 og 2 gir bakkeparkeringen ca 72 % dekning ifht. dagens norm.