Oslo havn, 2004

Kneppeskjærsblekka-1.jpgKneppeskjærsblekka-2.jpgisometri.jpgKneppeskjærsblekka-4.jpg

rosjekt for takhage på lagerhall, utarbeidet for Värmlandsbygg til bidrag i entreprenørkonkurranse, arrangert av Oslo Havn KF, 2004.
På Kneppeskjærsutstikkeren skal det bygges en ny lagerhall. Konkurranseprosjektet er utarbeidet som et vedlegg til et bidrag i en entreprenørkonkurranse, som ennå ikke er juryert. Man skaper assosiasjoner til det opprinnelige naturgitte landskapet ved å lage et frodig tak og bringer derved liv til hallen.

Sjursøya var opprinnelig en frodig, kupert øy på 106 mål. Havnevesenet kjøpte Sjursøya i 1920, den ble sprengt, planert og opparbeidet til bensin- og oljehavn. Den planlagte lagerhallen skal ligge der selve skjæret lå i sin tid. Lagerhalltaket på Kneppeskjærutstikkeren har potensial til å bringe nytt biomangfold inn i det sentrale havnebasseng og samtidig kommentere på havneområdets tilblivelse og gi assosiasjoner til det opprinnelige naturgitte landskap ved Bekkelaget.

Sydhavna ligger relativt sentralt i Oslos indre havnebasseng, men er i stor grad tenkt fysisk avlukket fra byen. Kneppeskjærutstikkeren planlegges som et utilgjengelig byområde, men er allikevel synlig for innbyggerne, fra sjøen og tilgrensende boområder på hhv. Ormøya/Nedre Bekkelaget og Bekkelagsskråningen. Naboer i Bekkelagsskråningen har god utsikt mot området og lagertaket blir her viktigste fasade; beboere på Ormøya ser frontfasaden mot fjorden. Fra Mosseveien er Kneppeskjærutstikkeren såvidt synlig for folk som farer forbi. Forøvrig vil folk i lystbåter og skip se bygningen fra forskjellige vinkler, fra ulik avstand og diverse høyder.

Prosjektet handler om å dra nytte av den avskjermede situasjonen som her skal skapes. Havna skal være utilgjengelig for alminnelig ferdsel, men kan tilgjengeliggjøres for dyrking av nyttevekster. Arealets størrelse og den sentrale, beskyttede beliggenhet gjør potensialet unikt. Lagerhallens tak kan betraktes som en økologisk ressurs. Her vil planter kunne få maksimal soleksponering, og i tillegg fred og ro for å vokse. Menneskelige aktiviteter vil foregå på et annet plan og livet på taket vil foregå usjenert. Det kan dermed skapes en levende, fargesterk takfasade som står i sterk kontrast til det asfalterte havneområdet. Takflatens framtoning vil endres i takt med årstiden. På nattetid vil bygningen bidra til å skape stemning i indre havnebasseng og lagerbygningen med nytteveksthage på taket vil kunne bli det sentrale landemerke i Sydhavna, både sett fra sjøen og fra Bekkelagsåsen.

Prosjektet tilfører en grønn rektangulær 'øy' som vil være i kontinuerlig endring, i takt med årstidene.

Prosjektets elementer
Nødvendige boder på taket foreslås utført i transparent materiale og vil da fungere som store lanterner i havnebassenget om natta. Det er illustrert fi re bokser i kanalplast (polykarbonat) containerstørrelse (bredde 2,3 m, lengde 11,6 m, høyde 2,45 m) plassert ut på taket, dels hengende ut over kanten. Boksene har ulike funksjoner: Redskapsbod, evt. drivhus og lagringsplass for stoler og bord ved takterrasse for ansatte lengst ut mot fjorden.

Man vet lite om hvilke planter som tåler en slik setting godt. Det anbefales fra faglig hold å satse på fl erårige planter, fortrinnsvis staudevekster, som krever et jordlag på ca. 15 - 30 cm. Eksempelvis: Lavendel, timian. oregano, gressløk, bergamottmynte. Malurt, nattlys, bergmynte, Flere av urtene brukes i medisiner. Større staudetyper og busker vil kreve 30 - 50 cm jord. Også tyttebær, Norges 'nasjonalbær',kan dyrkes her - i møtet mellom Oslo og fremmede havner. Større buskvekster og trær kan òg være aktuelle. En art små epletrær kan være egnet, likeledes svarthyll og rogn. Disse krever mer jord (50 - 80 cm) og må muligens forankres for å oppnå tilstrekkelig stabilitet. Evt. kan deler av arealet forbeholdes dyrking av juletrær, tuja e.l. Skal produksjonen bli vellykket kreves antakelig gartner fra april - oktober. Plantene krever vanning, luking og klipping.

Det etableres et mønster av 1,2 m brede stier - et kamuflasjeliknende bilde , som også definerer avgrensning av ulike bed for utplantning. Stiene gir adkomst til det 8 daa store arealets ulike deler for de som skal arbeide med hagen - I kantsonen møtes stiene i en joggeløype som går rundt det hele. Her kan prosjektet tilby unik rekreasjon for havnas ansatte.

20 transparente takluker 1,55 x 1,55 m (totalt 48 m2 flate) spres i et stramt raster utover takflaten. Når det er aktivitet inne i hallen vil lys sive opp og ut på taket.

Det bygges opp et drenslag og jordlag for plantevekster gjennomsnittlig behov beregnes til ca. 50 cm. Jordlaget og sekundærkonstruksjon for dette innpasset i det sjiktet hoveddragerne ligger i, slik at takprosjektet ikke medfører mer økning i høyden utover den økning av dragernes dimensjon som tilleggslasten medfører. For et vellykket resultat er det viktig å få til god drenering.

Lagerhallen slik den er beskrevet i NAV Arkitekters funksjonsbeskrivelse; hovedvolum 144 x 48 x 8,7 m, er nytteveksthagens plattform. Aksemål 6 m i begge retninger.

Hvorfor plante- og dyreliv i havna?
Et stykke landbruk i byen - en programmatisk lek? Kanskje, men mer enn det. Lagerskuret vil kunne være et pilotprosjekt for en bærekraftig idé om kobling av ulik virksomhet i havna. Variert vegetasjon og vann, både salt og ferskt, evt., kan tilsammen skape rikt miljø også for dyr, som insekter, meitemark, småfugl, måker, kråker og rovfugl. Et slikt mangfold vil være en kuriositet som kanskje særlig vil kunne oppleves av folk i båt. Det vil ikke medføre så stor merkostnad å dimensjonere lagerhallen for at noe kan gro - utnytte konstruksjonen til noe mer. Det handler om å gi byen noe tilbake - en input til den kollektive hukommelse om et opprinnelig landskap og et levende tak som, både visuelt men også i den forstand at byens befolkning vet at de vil kunne ha glede av det som vokser her (det produseres epler, jordbær, poteter, rips, tyttebær, urter f.eks.), blir en gave til byens innbyggere og tilreisende. Forskere vi har vært i kontakt med betviler at det kan gi stor økonomisk gevinst å dyrke på slike arealer, da naturlig mark har bedre forutsetninger, naturlig nok. Men konseptet vil kanskje kunne finansiere seg selv. Slik vil dette da kunne bli mer lønnsomt enn å anlegge en hage som kun skal se vakker ut.